Marinas gale verden

Ikke gjør som morra di sier!

Jeg var hos frisøren for noen dager siden, og mens jeg satt der og ventet med hodet fullt av klissete hårfarge, bladde jeg litt gjennom noen av bladene som lå rundt omkring. Stort sett det vanlige kjendisrælet som jeg ikke gidder å lese, men plutselig kom jeg over en artikkel som fikk meg til å sperre øynene opp og klype meg selv bak for å forsikre meg om at jeg var våken og sniffe litt ut i lufta for å finne ut om det var mulig at guggen i håret mitt fikk meg til å hallusinere. Men så heldig var jeg altså ikke.
Der sto det, svart på hvitt og i store bokstaver, at unge jenter bør forhindres fra å trene for det fører til benskjørhet og alvorlige skader og særlig mødre har et stort ansvar her. Artikkelen fortsetter, i litt mindre skrift, å fortelle om to unge kvinner som brakk diverse ben mens de trente og fant ut at de led av benskjørhet, noe de ikke visst om, og ingen hadde fortalt dem at trening førte til benskjørhet. I det må jeg bare si meg enig, for det har aldri jeg hørt heller. Tvert om, jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet kan forhindre benskjørhet, og det er hva legen min forteller meg også. "Spis sunt og vær aktiv", sier han. Og nå skal altså et ukeblad fortelle meg at legen min og alt jeg har hørt og lest før tar feil?

Man kunne nesten tro det. Men omtrent halvveis inn i artikkelen nevnes det at disse kvinnene det er snakk om led av anoreksia nervosa. Altså var de både psykisk og fysisk syke. Begge var alvorlig avmagrede, og en hadde ikke hatt mensen på over to år; den andre "husket ikke helt" når hun sist menstruerte.
Å trene når man er syk er selvsagt ikke bra. Og når man ikke spiser nok til at kroppen kan vedlikeholde østrogenbalansen, da forsvinner mensen og kalsiumtilførselen til benbygningen reverseres og med litt tid får man skjøre ben. Da kan selv vanlig aktivitet som å gå ned en trapp føre til benbrudd. Det skjedde med bestemoren til en kamerat. Hun var 87. Benskjørhet er ikke uvanlig blant 87 år gamle kvinner.
Men det er svært uvanlig blant 20 år gamle kvinner, og det er derfor jeg synes det var uansvarlig av dette ukebladet å trykke en artikkel som fremstiller det som et problem som affekterer all unge kvinner og er så alvorlig at de bør forhindres i å trene på grunn av det. Særlig virker det fjollete ettersom flere studier har funnet at 20 år gamle amerikanske kvinner er bare litt mer fysisk aktive enn sofaputer og at muskelsvinn er et vanlig problem blant 40 år gamle kvinner.

Men det virkelig skremmende med artikkelen var at den uten forbehold oppfordret mødre til å spionere på døtrene sine og kontrollere hva de gjør og hva de spiser. Den foreslo ting som å lete etter brukt treningstøy på rommet deres, og sørge for at det alltid er kaker, iskrem og fete snacks tilgjengelig og at jentene ikke skulker unna å spise denslags regelmessig. Hvis hun ikke spiser snop skal man ta det som bevis på at jenta lider av anoreksia nervosa og da må det altså spisetvang og treningsforbud til!
Når man tar i betraktning at anoreksia nervosa ofte er et desperat forsøk på å ta kontroll over ens eget liv, da virker denne taktikken bare helt gal. Det var jo ikke snakk om småjenter her, men tenåringer og jenter i 20-årene. I den alderen burde da jentene lære å greie seg mer på egen hånd, og foreldrene burde lære seg å gi slipp på dem. Det burde ikke være omvendt. Og å fortelle mødre at de svikter ungene sine hvis de ikke har full kontroll over hva en 20-åring som har flyttet hjemmefra spiser høres jo litt urimelig ut også.

Etter å ha lest hele artikkelen satt jeg igjen med en litt uggen smak i munnen og hårfarge i øyenbrynene, og jeg er sjeleglad for at jeg ikke leser denslags regelmessig. Selvsagt vet jeg at anoreksia nervosa er den nye motesykdommen som alle tabloidene skriker om, og det er kanskje ikke så veldig overraskende at tabloidene i et land der over 2/3 av befolkningen er overvektige gjerne vil tekkes majoriteten og fortelle at det er å være tynn som er farlig for helsa? Selger som hakka møkk gjør det iallefall.

Men altså, bare for folkeopplysningen, kan jeg nevne at ifølge hele tre leger jeg kjenner er det enkelt for kvinner å vite om de er for magre eller ikke. Så lenge man får mensen regelmessig har man nemlig ikke noe å bekymre seg for, for det betyr at østrogenbalansen er normal, noe som igjen betyr at en har kroppsfett nok til å vedlikeholde helsa.
Hyggelig å vite, selvsagt. Men hva jeg vil vite er hvorfor må den komme hver måned, og hvorfor i huleste må en få vondt i ryggen i samme slengen?

posted by Marina @ 1:41 p.m.