Nå er det jul igjen... (Helt siden sommerferien, faktisk)
Det er enda ikke jul, men de fleste jeg kjenner bekymrer seg allerede for de ekstra julekiloene. Når det er mat foran dem klarer de ikke å si nei, så når de skal på neste julebord kommer de seg ikke inn i klærne og bekymrer seg for at de kommer til å måtte vralte rundt i teltlignende ting resten av livet bare fordi det engang var jul. Ettersom jula kommer hvert år kan problemet med tiden bli, for å si det sånn, stort.Jula på forskudd er et faktum vi neppe kan forandre nå. Denslags er en viktig del av moderne kommersialisme og ettersom vi "alle" gleder oss til jul er det jo bare mer stas hvis den kommer litt tidlig, ikke sant? Dette er kanskje ikke så ille som det høres ut som. Visst tas jula altfor mye på forskudd, men det kan ikke hjelpes. Hva som nå må til er at en tar alt annet på forskudd også. Når jula er her og en har ekstra fridager kan en jo ta nyttåret litt på forskudd og starte med nyttårsforsettene, etterjulsdietten og treningen mens en har tid. Det blir vel mye bedre enn om en venter til en jobber 24/7 igjen og knapt har tid til å puste?
Og hvis svigermor kommer på julebesøk, kan det jo være tilfredsstillende å se utrykket i ansiktet hennes når en kommer fra jobben på lille juleaften, tar på seg treningsdressen og hiver ut juletreet. Det er vel på tide også, siden det sikkert har vært inne i varmen siden midt i elgjakta. Og etter alle julebordene er det vel ingen som har lyst på svinestek eller pinnekjøtt mere, men kanskje litt salat og kokt sei går ned bedre? Så er det ut og jogge, eller tørke støvet av medlemskortet til helsestudioet og ta seg en tur innom. Hvis en kan huske hvor det er.
Mens andre synger "O jul med din glede" og tyller i seg juleøl og julebrus, kan en glede seg over skiføret og ta seg en tur ut i skogen. Hvis det ikke er skiføre er det bare greitt, da brenner en flere kalorier mens en prøver å ta seg fram på ski.
Men det er når en kommer sliten hjem igjen det blir viktig å ha motivasjonen i orden. Ingen julekaker til kaffen! Kaffe kan en ha, vel å merke uten sukker eller fløte. Og ingen likør, julegodter, gløgg, øl, riskrem, pizza, kake eller pai heller.
Og hvis noen lurer på om det er verdt det, vel, en kan jo bare tenke på neste års julebord, hvor en vil være den eneste som kommer i størrelse 34 og ikke behøver å bekymre seg for hva en spiser.
Eller som et alternativ kan jeg jo snike med meg kameraet inn på en al-you-can-eat restaurant her i omegn og poste bildene...
2 Comments:
Den delen av meg som hører til "ser en ulykke, men kan ikke se bort" vil gjerne at du poster bilder fra et slikt all-you-can-eat-bord. Alle andre deler av meg tenker at det er like greit å la være!
Tja, jeg har jo denne fine, nye vidvinkelen som burde være perfekt for denslags...
Men de fleste av mine deler mener det er like greitt å la være også. Og min estetiske sans truer med opprør hvis jeg så mye som prøver!
Legg inn en kommentar
<< Home