tirsdag, oktober 31, 2006

Musikken er som baken...

Tror jeg fikk denne utfordringen flere uker siden...

Men altså, det er litt vanskelig å forklare hvilken musikk en liker som en ikke burde like når en har helt utrolig kul musikksmak...

*host*

Men det kan vel ikke nektes for at det er endel rødmemateriale i iTunes biblioteket mitt. Endel sånne sanger iPoden bare spiller når ingen hører på, og kanskje ikke da engang. Det går jo an å finne ut hva den har spilt.

Så, hvis jeg hadde en sånn rød iPod, sånn at det ikke vistes hvis den rødmet, hva ville den spilt?

Jeg har en mistanke om at den ville funnet noen riktig klissete kjærlighetssanger og endel andre sanger jeg igrunnen synes er ganske ekle men ikke kan få meg til å slette, som "On the Wings of Love" med Jeffrey Osborne. Ikke bare klissete, men full av klisjeer og ikke spesielt godt fraført.
"Black Velvet" med Alannah Myles. Ikke dårlig, bare klissete.
"Lonely" med Akon. Denne og endel andre fikk jeg gratis for å registrere meg hos iTunes butikken. Den er så sutrete at den er urkomisk.
"Con te partiro" med Andrea Bocelli. Ikke noe galt med denne, men litt vel sukker-søt-sentimental.
"Barbie Girl" med Aqua. Alle har da minst en versjon, og den trenger neppe en introduksjon.
"Take my breath away" med Berlin. Bare litt kvalmende. Jeg vet ikke helt hvorfor...
"Living on a prayer" med Bon Jovi. Ikke akkurat en klissete kjærlighetssang, men den virker like kunstig som hår i Hollywoodfilmer.
"True Color" med Cindy Lauper. Kan ikke helt forklare det, men hvis en hører nøye etter virker det som om den prøver å være dyp og meningsfull. Og det er den ikke.
Og jeg kan kanskje også innrømme at jeg har et helt Yoko Kanno album. Og masse egyptisk popmusikk, som er god grunn til å aldri lære seg arabisk. Musikken høres mye bedre ut hvis en ikke forstår hva det synges om.

0 Comments:

Legg inn en kommentar

Links to this post:

Opprett en link

<< Home