Marinas gale verden

Litt merkelig, igrunnen...

Jeg er på ferie. Eller for å være nøyaktig, jeg tok en tur til Vancouver, B.C. over langhelga. Det blir vel det nærmeste jeg kommer til ferie i år, går jeg ut fra.

Ikke mange år siden bodde jeg like ved Seattle, som bare er noen timers kjøretur sør for Vancouver. Seattle er en ganske hyggelig by, og veldig avslappet for å være i USA. Men så fort en kommer nord for grensa er det mye som forandrer seg.

Plutselig er det nesten ingen ekstremt digre mennesker å se mere. Folk er ikke så stresset. Jeg kan gå rundt med kameraet mitt uten at sikkerhetsvakter til stadighet skriker at jeg har ikke lov til å ta bilder der, eller jeg kan ikke gjøre ditt, være der, eller klatre på den greia for å få bedre utsikt.

I går kveld var jeg på en pub sammen med en kamerat da et "stag party" i klubben ved siden gikk litt overbord og den vordende brudgommen og vennene hans stjal en taxi og kræsjet den. Da politiet kom til åstedet med blinkende lys gikk vi ut for å se hva som skjedde. Mens politiet satte håndjern på de ikke-lenger-glade ungkarene gikk vi rundt og tok bilder, bare for moro skyld. Ingen sa noe som helst om det.

Alt jeg kunne tenke var at dette kunne aldri hendt i USA. At vi fikk gå rundt og ta bilder uforstyrret, mener jeg. Fyllebråk er slett ikke et ukjent fenomen der heller.

Så stor forskjell kan altså en grense gjøre på folks holdninger. Jeg begynner nesten å tro vi trenger flere. Grenser, altså. Ikke holdninger.

posted by Marina @ 1:17 p.m.