onsdag, juni 28, 2006

Hva drømmer du om?

Folk spør meg om det til stadighet. Men det er penger de mener, ikke hva for noe merkelig jeg drømte om siste natt. Som om jeg kunne huske det!

De mener hva jeg drømmer om å bruke store mengder penger på. Ettersom dette er USA, forventer de å høre om luksusbiler, herskapshus i ekslusive boligområder. Feriested i Florida. Eller å reise på ferie til Paris. Merkelig som det kan høres ut til norske ører, i USA er ferie i Paris nokså utopisk.

Jeg har bil, så jeg trenger ikke en til. Jeg vet ikke hvor jeg egentlig vil bo (helst ikke Iowa), så for tiden har jeg inget ønske om å kjøpe hus, og leilighet er vel mer min stil uansett. Hvis jeg drar på ferie bor jeg heller i hoteller eller hosteller. Det blir billigere og en har mer fleksibilitet og en møter flere interessante personer.
Jeg har vært i Paris flere ganger.

Ikke at jeg ikke gjerne ville dra tilbake til Paris, hvis jeg hadde tid. Så en kan vel si at jeg drømmer om mer ferie?

En kamerat fortalte meg engang at etter at en har gått uten mat lenge nok, greier en ikke å drømme om noe annet enn mat igjen. Selv etter at en har hatt et fullt kjøleskap i flere år drømmer en bare om mat. Sa han.
Han var engang flyktning. Som fireåring tilbrakte han måneder i ørkenen mellom Vest-Sahara og Algerie. De neste fem årene tilbrakte han i en flyktningeleir i ørkenen i Algerie. 25 år senere måtte han innse at han ikke kunne drømme om noe annet enn mat.
Men det er greitt, for han bor i Frankrike hvor det er helt akseptabelt å regne mat som det viktigste i livet.

Jeg bor i USA, og her er det ikke akseptabelt å regne mat som det viktigste i livet. Her skal en drømme stort. Om dyre ting. Makt. Suksess!
En skal ikke drømme om å være programvareingeniør. En skal drømme om å være rik eller berømt. Om å bli filmstjerne. Eller vinne Big Brother.
Eller vinne lotteriet.

"Å vinne lotteriet må da alle drømme om," sa en dame jeg engang jobbet sammen med. "Tenk å aldri jobbe igjen i livet!"
"Men hvis jeg ikke hadde en jobb, hva skulle jeg gjøre med tiden da?" spurte jeg.
"Ha det morsomt med å bruke opp alle pengene dine, selvsagt!" sa hun.

Men å bruke opp pengene mine er vel enklere nå som jeg ikke har så mye av dem? Og så har jeg tid til overs for andre, viktigere ting.

Jeg er håpløs.
Jeg drømmer ikke.