Marinas gale verden

The gogglification of the internet

2007-04-22T10:50:00.000-05:00

Google har gjort det så vanskelig for meg å poste i blogger-bloggen min at jeg bestemte meg for å gjøre et eller annet annet, som å skaffe meg et eget domene. Mens jeg satt her og lurte på hva jeg skulle velge (marina.org er dessverre opptatt, og ettersom Marina ikke er særlig organisert ville det ikke passet uansett), opprettet SuperMarina (som er så mye raskere enn meg) en midlertidig blogg over hos Wordpress.
Så de som virkelig vil, eller ikke har noe bedre å gjøre, kan finne meg der:

Statcounter stats

2007-04-08T19:58:00.000-05:00

Statcounter er en fin ting. Den forteller meg alle slags interessante ting som hvor mange besøker bloggen min (nesten ingen), hvor de kommer fra (Norge, stort sett), hvor lang tid de bruker på å lese bloggen min (enten 0 sekunder eller mer enn en time) og iblant noe om hvordan de fant fram til bloggen min. For eksempel var det nylig en person i Ontario, Canada som trykket på en link hos Hjorten og for en eller annen grunn forvillet seg til meg. Andre tuller seg bort når de bruker Google eller en annen søkemotor, og enkelte av dem er jeg ikke helt sikre på at jeg ville like å treffe på i en bar. I tilfelle noen (altså i tilfelle noen i det hele tatt leser dette) lurer på hvorfor, her er hva de lette etter:

anoreksia nervosa
brass knuckle
dame kontakter
damer som er gale
det er nå jul engang
du burde sjekket med meg før
engelske damer
gale katt unge filmer
gale katter
gale skrift
global oppvarming blogspot
global oppvarming diskusjon
hva kan man gjøre for å forhindre global oppvarming?
hva er inni mars
hvem sa life begins at 40
hvordan få en jobb i usa
immigrasjon usa
jeg vell kjøpe meg en katt unge
katter i verden
lokal oppvarming global oppvarming
molybden
nakne bryst
naken hjemme
nymotens fremkalling
typiske amerikanere
usa immigrasjon
vannmann & steinbukk
verdens beste oppfinnelse
voic puster
what does din første bil mean?

Behøver jeg si mere?

In all fairness...

2007-04-05T14:06:00.000-05:00

Fair Trade kaffe er bare SÅ fem minutter siden!
Hvis man skal være oppdatert nå for tiden må man ha Fair Trade sølvsmykker!

Bare i tilfelle noen ikke hadde hørt det enda, altså!

Skitt au!

2007-03-31T16:36:00.000-05:00

Er det noen andre enn meg her i verden som noensinne har hørt uttrykket "selger som hakka møkk" og lurt på hvor i gransskauen det tulleuttrykket kommer fra? Hvem kjøper vel hakka møkk?

Vel, jeg tror jeg har funnet svaret. Jeg drev nemlig med litt våronn i dag; ryddet opp på balkongen og sådde tomater og endel andre tidkrevende vekster. Og etterpå dro jeg innom hagesenteret for å få tak i litt gjødsel, men det hadde solgt ut av den sorten jeg ville ha. Ikke bare var den butikken jeg vanligvis drar til ut, men alle de andre var det også.

Så for dem som lurer: Uttrykket kommer fra Iowa City. Her selger hakka møkk som hakka møkk!

La oss gjøre noe NÅ!

2007-03-21T21:36:00.000-05:00

Det er selvsagt global oppvarming jeg snakker om. Ikke at det temaet ikke har opptatt meg før, men nå har det for alvor gått opp for meg hvor viktig dette er, for ikke å snakke om hvor viktig det er å stoppe utviklingen.

Det har seg sånn at jeg nettopp leste en artikkel om global oppvarming. Det var ikke en veldig saklig artikkel, og alt den fikk meg til å tenke på var at avisene nå for tiden er jaggumeg ikke opp til den standarden de var da jeg var ung.
Jeg pleide faktisk å skrive litt for lokalavisen i Ytre Enfold engang i tiden, men det har *host* *host* ikke mye med saken å gjøre.
Artikkelen jeg leste, som var en papirartikkel så jeg kan ikke linke til den og ettersom jeg slengte avisen i en søppeldunk (min kontribusjon til global oppvarming) kan jeg ikke engang scanne den, var heller overdramatisk og sensasjonalistisk, og bedre egnet til å skremme enn å opplyse. Eller kanskje personene som skrev sludderet egentlig ville få folk til å tro at global oppvarming bare er noe dramatisert tabloid-tull? Jeg vet ikke.

Men den fikk meg til å tenke noe om at nå har agurksesongen sannelig blitt litt for lang, som kanskje i seg selv var litt usaklig ettersom global oppvarming ikke akkurat er agurknytt, selv om det kanskje er litt agurkaktig å skrive tull om det.

Så dro jeg hjem med diverse tanker om global oppvarming og for lang agurksesong i hodet, og etter en tid begynte jeg å se en slags sammenheng. Skal vi se... Global oppvarming og for lang agurksesong...
Og agurker liker det egentlig ganske varmt...

Så er det ikke igrunnen helt klart at global oppvarming har ført til en forlenget agurksesong? Og med mindre vi kan reversere trenden kommer avisene om noen år ikke til å skrive om annet enn puppene til Marianne Aulie, bankbalansen til Ari Behn, Idol, og diverse annet tull og tøys.

Her burde det vel være litt motivasjon til å bli veldig miljøvennlig, skulle jeg tro?

Amerikanske tilstander på strikkefronten

2007-03-12T23:06:00.000-05:00

Jeg tror jeg må ta meg en tur til Norge snart. Nei, jeg har ikke plutselig begynt å savne slektningene mine eller fått lyst på skikkelig lutefisk. Ikke har jeg sluppet opp for akevitt heller. Vel, jeg har faktisk sluppet opp for akevitt, men jeg kan greie meg uten.
Neida, det er verre enn som så; jeg trenger et sett sokke-strikkepinner størrelse 2.5. Det kan man nemlig ikke få her borte. Jeg tror den minste størrelsen man kan få kjøpt her er 5. Man kan få kjøpt de lange med knott på enden helt ned til størrelse 3, men så blir det full stopp.

Jeg trodde problemet var løst da jeg fant etpar eldre engelske damer som hadde en strikkebutikk i en liten by i Canada, men det hjalp faktisk ikke. Jeg har alltid hørt at engelske damer er flinke til å strikke, men det viste seg at iallefall disse to hadde en god del å lære. De satt der og strikket med tråden i høyre hånd og veivet den rundt som om de deltok i ett eller annet merkelig religiøst ritual. Kanskje var det det de gjorde; jeg spurte ikke.
Derimot spurte jeg etter sokkepinner størrelse 2.5, og det sa de at de hadde. Men det hadde de ikke. Ikke skikkelige sokkepinner iallefall. Pakken hadde bare 4 pinner i den.
Og det var ikke fordi en pinne manglet, men fordi engelske damer strikker sokker i trekant. Dette hørtes utrolig tungvint ut, men jeg tenkte at det kunne jo gå an å kjøpe to pakker og ha noen ekstra pinner, i tilfelle.
Men neida, det kunne jeg ikke. De hadde bare en pakke. Så jeg spurte etter størrelse 3. De hadde en pakke. 2.25? En pakke. 2.75? En pakke. Så jeg gikk ut av den butikken med 4 strikkepinner og en ide om at det i hele den engelske strikke-verdenen bare finnes ett sett strikkepinner i hver størrelse, noe som fikk meg til å tro at den norske strikke-verdenen er mye bedre, for hver eneste av mine kvinnelige slektninger har minst to sett av hver eneste størrelse.
De bare er sånn.

Så hvorfor kan jeg ikke få en eller annen slektning til å sende meg et sett? Såvidt jeg vet er det ikke noe post-forbud på strikkepinner, men jeg greier bare ikke å overbevise disse gærningene jeg er i slekt med at det ikke går an å kjøpe strikkepinner her. De tror jeg bare tuller. Igrunnen kan jeg forstå dem.

Så jeg får vel ta meg en tur til Norge for å kjøpe verdens dyreste strikkepinner. Det vil si, hvis det ikke viser seg at det er flere her borte som savner disse meget nyttige gjenstandene...

Lurer på pm tollerne kommer til å legge merke til 500 sett sokkepinner i kofferten min?

The evolution of the employee evaluation:

2007-03-05T11:15:00.000-06:00

Jeg er fleksibel, heter det i evalueringen min. Og jeg er flink til å organisere(!) og til å jobbe med mange forskjellige ting samtidig.

Iblant tror jeg disse greiene eksisterer bare så sjefene mine skal slippe å ansette flere ingeniører...

And today's forecast is...

2007-03-02T10:41:00.000-06:00

I går hadde jeg en liten diskusjon om global oppvarming med en fyr jeg kjenner. Han mente at all snøen og det kalde været vi har hatt de siste ukene må bety at vitenskapen tar feil og global oppvarming ikke finnes.
Så jeg måtte, igjen, forklare at global oppvarming betyr ikke alltid lokal oppvarming, og at når hele kloden varmes opp blir det mer kaos og det fører til mer ekstremt vær. Global oppvarming betyr ikke at vi får varmt og pent vær oftere, men tvert imot mer møkkavær.
Så fyren så litt trist ut og sa at da kan det være det samme med hele skiten, og hvis det er sånn det er skal han selge veltepetteren og kjøpe sykkel. Stakkaren hadde trodd Iowa skulle forvandles til et tropisk paradis.

Min teori om global oppvarming er at jorden har fått en kraftig influensa fra et tobeint virus og prøver å svette det ut.
Og iblant håper jeg den lykkes.

Gode råd er IKKE dyre.

2007-02-27T21:40:00.000-06:00

Det er bedre å kjøpe en billig bil man har råd til enn en dyr en som får sjefen til å tro at man ikke trenger lønnsøkning.

Ingen ble noensinne blakk av å undervurdere intelligensen til det amerikanske folket.
H. L. Mencken

Katta klore!

2007-02-21T10:36:00.000-06:00

Jeg snakket med broren min i går. Selvsagt blandet kattene hans seg inn i samtalen, og det førte til at brutter'n fortalte meg at nå har naboen hans også skaffet seg katt.
Og stakkaren (naboen, ikke katten til naboen) er bekymret for helsa til pusen. Han har hørt at katter kan også bli forkjølet, så han lurer på om det går an å gi Pus tran? Bare det at katter liker vel ikke sitronsmak, og går det an å skjule den fæle fiskesmaken sånn at de finner seg i den gode, gamle varianten?
.
.
*
.
*fnis*
.
*knis*
.
muahahahahahaha!!!
hahahahaha!
.
.
.
Riktig vrient å få katter til å spise ting med fiskesmak, ja!

Ikke gjør som morra di sier!

2007-02-18T13:41:00.000-06:00

Jeg var hos frisøren for noen dager siden, og mens jeg satt der og ventet med hodet fullt av klissete hårfarge, bladde jeg litt gjennom noen av bladene som lå rundt omkring. Stort sett det vanlige kjendisrælet som jeg ikke gidder å lese, men plutselig kom jeg over en artikkel som fikk meg til å sperre øynene opp og klype meg selv bak for å forsikre meg om at jeg var våken og sniffe litt ut i lufta for å finne ut om det var mulig at guggen i håret mitt fikk meg til å hallusinere. Men så heldig var jeg altså ikke.
Der sto det, svart på hvitt og i store bokstaver, at unge jenter bør forhindres fra å trene for det fører til benskjørhet og alvorlige skader og særlig mødre har et stort ansvar her. Artikkelen fortsetter, i litt mindre skrift, å fortelle om to unge kvinner som brakk diverse ben mens de trente og fant ut at de led av benskjørhet, noe de ikke visst om, og ingen hadde fortalt dem at trening førte til benskjørhet. I det må jeg bare si meg enig, for det har aldri jeg hørt heller. Tvert om, jeg har alltid trodd at fysisk aktivitet kan forhindre benskjørhet, og det er hva legen min forteller meg også. "Spis sunt og vær aktiv", sier han. Og nå skal altså et ukeblad fortelle meg at legen min og alt jeg har hørt og lest før tar feil?

Man kunne nesten tro det. Men omtrent halvveis inn i artikkelen nevnes det at disse kvinnene det er snakk om led av anoreksia nervosa. Altså var de både psykisk og fysisk syke. Begge var alvorlig avmagrede, og en hadde ikke hatt mensen på over to år; den andre "husket ikke helt" når hun sist menstruerte.
Å trene når man er syk er selvsagt ikke bra. Og når man ikke spiser nok til at kroppen kan vedlikeholde østrogenbalansen, da forsvinner mensen og kalsiumtilførselen til benbygningen reverseres og med litt tid får man skjøre ben. Da kan selv vanlig aktivitet som å gå ned en trapp føre til benbrudd. Det skjedde med bestemoren til en kamerat. Hun var 87. Benskjørhet er ikke uvanlig blant 87 år gamle kvinner.
Men det er svært uvanlig blant 20 år gamle kvinner, og det er derfor jeg synes det var uansvarlig av dette ukebladet å trykke en artikkel som fremstiller det som et problem som affekterer all unge kvinner og er så alvorlig at de bør forhindres i å trene på grunn av det. Særlig virker det fjollete ettersom flere studier har funnet at 20 år gamle amerikanske kvinner er bare litt mer fysisk aktive enn sofaputer og at muskelsvinn er et vanlig problem blant 40 år gamle kvinner.

Men det virkelig skremmende med artikkelen var at den uten forbehold oppfordret mødre til å spionere på døtrene sine og kontrollere hva de gjør og hva de spiser. Den foreslo ting som å lete etter brukt treningstøy på rommet deres, og sørge for at det alltid er kaker, iskrem og fete snacks tilgjengelig og at jentene ikke skulker unna å spise denslags regelmessig. Hvis hun ikke spiser snop skal man ta det som bevis på at jenta lider av anoreksia nervosa og da må det altså spisetvang og treningsforbud til!
Når man tar i betraktning at anoreksia nervosa ofte er et desperat forsøk på å ta kontroll over ens eget liv, da virker denne taktikken bare helt gal. Det var jo ikke snakk om småjenter her, men tenåringer og jenter i 20-årene. I den alderen burde da jentene lære å greie seg mer på egen hånd, og foreldrene burde lære seg å gi slipp på dem. Det burde ikke være omvendt. Og å fortelle mødre at de svikter ungene sine hvis de ikke har full kontroll over hva en 20-åring som har flyttet hjemmefra spiser høres jo litt urimelig ut også.

Etter å ha lest hele artikkelen satt jeg igjen med en litt uggen smak i munnen og hårfarge i øyenbrynene, og jeg er sjeleglad for at jeg ikke leser denslags regelmessig. Selvsagt vet jeg at anoreksia nervosa er den nye motesykdommen som alle tabloidene skriker om, og det er kanskje ikke så veldig overraskende at tabloidene i et land der over 2/3 av befolkningen er overvektige gjerne vil tekkes majoriteten og fortelle at det er å være tynn som er farlig for helsa? Selger som hakka møkk gjør det iallefall.

Men altså, bare for folkeopplysningen, kan jeg nevne at ifølge hele tre leger jeg kjenner er det enkelt for kvinner å vite om de er for magre eller ikke. Så lenge man får mensen regelmessig har man nemlig ikke noe å bekymre seg for, for det betyr at østrogenbalansen er normal, noe som igjen betyr at en har kroppsfett nok til å vedlikeholde helsa.
Hyggelig å vite, selvsagt. Men hva jeg vil vite er hvorfor må den komme hver måned, og hvorfor i huleste må en få vondt i ryggen i samme slengen?

Det er litt for flatt her ute

2007-02-04T11:07:00.000-06:00

Jeg vet jeg har ikke vist livstegn fra meg den siste måneden. Grunnen til det er at det har ikke vært livstegn å vise fram. Årsakene til det er mange, men til å begynne med kan jeg nevne at jobben suger. For å være mer nøyaktig suger jobben livsgnisten ut av meg.
Det er ikke det at jeg har for mye å gjøre, neida, jeg trives faktisk med å ha mye å gjøre. Problemet er nå delvis det motsatte; jeg har ikke nok å gjøre. Dette har vært et problem for meg siden i fjor sommer da prosjektet "mitt" ble nedlagt. Dette var et meget ambisiøst prosjekt som firmaet mitt egentlig bare var underleverandør for, men hva vi leverte var en av de viktigste delene av hele prosjektet. Ettersom ingen egentlig ville ha noe med dette prosjektet å gjøre, til tross for at vi tjente millioner på det, ble jeg tilslutt den eneste som arbeidet på det etter at fyren som nå er manageren min ble forfremmet til manager. Så for omtrent 3 år hadde jeg mer enn nok å gjøre. Og gjorde dem tilsynelatende ganske bra. Det kan nevnes at da programmet ble avsluttet var programvaren min i god orden og gjorde akkurat hva den skulle. Hovedleverandøren hadde fremdeles mange problemer med påliteligheten og grunnen til at de ville avslutte prosjektet var at de tapte store penger på det.

Så etter at jeg hadde gjort en god jobb med et vanskelig prosjekt som firmaet i tillegg tjente store penger på, kunne en jo tro at jeg ville være ganske populær blant sjefene? Men neida, heller tvert imot. Dette er jo midtvesten, og folk her er litt treige og gammelmodige og firkantete. Og jeg er kvinne. De likte ikke å måtte sende en kvinne ut i "felten" for å teste hele systemet på et virkelig tog. Det var jo bare upassende, for disse tog-folkene er jo iblant litt stygge i kjeften. Skrekkelig! Like skrekkelig som at en kvinne flyr alene ut til New York for å diskutere prosjektet og teste programvare sammen med folk fra hovedleverandøren. Sånt skal jo helst ikke skje. Jeg har enda ikke helt funnet ut hvorfor det er så fælt for dem.

Hver gang jeg måtte dra noe sted måtte jeg gjennom samme diskusjonen med manageren min.

"Er du sikker på at du behøver å dra?" spurte han "Vi kan jo sende en av testerne."
"De vet da ingenting om prosjektet, og jeg kan aldri få dem til å arkivere nok informasjon hvis problemer oppstår." svarte jeg.
Den gode, gamle; hvis en vil ha jobben gjort skikkelig, får en pent gjøre den selv.

"Men du behøver da ikke være der hver dag?"
"Jeg behøver å være der hver dag vi tester programvare"

Og tilslutt, det mest uforskammede av alle:
"Men hva sier mannen om at du er borte?"
"Absolutt ingenting!"
Det er en fin måte å si at jeg helt totalt gir blaffen, og at fyren ikke hadde rett til å klage om jobben min ettersom det varr han som brukte opp alle pengene jeg tjente. Men det kan en ikke forklare til amerikanerne for de tar det for gitt at det er menn som har penger og kvinner som bruker penger de aldri har tjent eller fortjent.

Da jeg tilslutt dumpet den utro storforbrukende mannen ettersom jeg ikke gadd se etter ham og ikke hadde råd til å betale alle regningene hans mere, hadde jeg vel forseglet sjefenes oppfatning av meg som en helt horribel person. Og så ble prosjektet mitt nedlagt. Etter den tid hadde jeg selvsagt ikke mye å gjøre, til tross for at jeg var ansvarlig for små deler av hvert av de andre prosjektene våre også. Så hver gang jeg fortalte manageren min at jeg trenger mer å gjøre spurte han om jeg hadde begynt på design dokumentene for et eller annet prosjekt. Jeg kunne bare svare at ja, de var alle ferdige, og jeg fikk beskejd om at jeg kunne ta enda en titt på dem. Tilslutt orket jeg ikke nevne at jeg ikke har nok å gjøre mere. De vet hva jeg kan gjøre, men de vil ikke ha det gjort av en kvinne. Og vi har jo tre andre kvinner i firmaet...

Like før jul begynte hva jeg vil kalle regelrett mobbing. I oktober hadde jeg spurt etter noen dokumenter som jeg trengte for å fullføre noe arbeide på et prosjekt og fått bedyret at de kom ikke til å bli ferdige før senere engang. Jeg minnet dem fra tid til annen om at jeg måtte få vite så fort de ble ferdige, for uten dem kunne jeg ikke bli ferdig med programvare som skulle testes i begynnelsen av januar og det kom til å ta minst et par uker å få alt ferdig.
Så etpar dager før jul kom en av testerne og spurte om jeg var ferdig med denne programvaren for han ville gjerne få testet den før de formelle testene begynte i januar. Jeg fortalte ham at dessverre hadde jeg ikke all informasjonen jeg trengte til å så mye som begynne på det, og da viser selvsagt manageren min seg bak ham og ser overrasket ut. De dokumentene hadde jo vært ferdige siden begynnelsen på november så hvorfor var ikke jeg ferdig enda? Jeg kunne bare si at ingen hadde fortalt meg at de var ferdige. Senere fikk jeg bekreftet fra en annen ingeniør at joda, en epost med informasjonen jeg trengte hadde blitt sent ut, men da vi sjekket viste det seg at den var blitt sent til alle foruten meg. Siden dengang har han alltid spurt meg om jeg fikk eposten når noe viktig har blitt sent ut. To ganger har jeg ikke, og i begge tilfellene var det informasjone jeg trengte som ble sent ut.

Og sånn har det fortsatt. Det hjelper igrunnen lite at jeg nylig ble oppringt av en fyr jeg kjenner fra Union Pacific, som vi nå gjør et stort prosjekt for. Han lurte på hvorfor jeg ikke kom ut til "felten" mere. Testerne som hadde blitt sendt ut var så dvaske, sa han. De bare satt der og gjorde ingenting mens de mente at problemer skulle løse seg selv hvis man bare venter lenge nok. Han likte min arbeidsstil så mye bedre, sa han. Jeg hadde alltid oversikt over hva som foregikk og hvis det var et problem hadde jeg alltid en løsning innen kort tid, og jeg kom aldri med unnskyldninger eller unnvikende svar.
Alt jeg kunne si var at dessverre, sjefene mine foretrekker å sende ut menn (det sier de høyt, så jeg ser ingen grunn til å lyve) så hvis mannen de sender gjør en dårlig jobb er det nok best å prøve å stramme ham opp litt. Det er ingenting jeg kan gjøre.

Det er sånn det er på jobben nå. Det er ingenting jeg kan gjøre for jeg har ingenting å gjøre. For et øyeblikk lurte jeg på om det er uetisk å bruke arbeidstiden og firmaets nettverk til å lete etter en ny jobb på internett, men jeg bestemte emg for at det er igrunnen ikke den beste ideen. De overvåker internettbruken vår også nå.
Grunnen til det er visst at produktiviteten har gått ned...

God Jul!

2006-12-24T22:26:00.000-06:00

Fred på jorden har vist seg å være et vanskelig ønske å få oppfylt, så kanskje jeg bare skal ønske at alle har det riktig hyggelig og at ingen får julegløggen i vrangstrupen?

Jeg bare lurer, jeg...

2006-12-18T14:15:00.000-06:00

Alle disse folka som herper på at vi ikke kan leve av luft of kjærlighet; har de noensinne lurt på hvordan vi kan leve uten?

Nå er det jul igjen... (Helt siden sommerferien, faktisk)

2006-12-12T10:30:00.000-06:00

Det er enda ikke jul, men de fleste jeg kjenner bekymrer seg allerede for de ekstra julekiloene. Når det er mat foran dem klarer de ikke å si nei, så når de skal på neste julebord kommer de seg ikke inn i klærne og bekymrer seg for at de kommer til å måtte vralte rundt i teltlignende ting resten av livet bare fordi det engang var jul. Ettersom jula kommer hvert år kan problemet med tiden bli, for å si det sånn, stort.

Jula på forskudd er et faktum vi neppe kan forandre nå. Denslags er en viktig del av moderne kommersialisme og ettersom vi "alle" gleder oss til jul er det jo bare mer stas hvis den kommer litt tidlig, ikke sant? Dette er kanskje ikke så ille som det høres ut som. Visst tas jula altfor mye på forskudd, men det kan ikke hjelpes. Hva som nå må til er at en tar alt annet på forskudd også. Når jula er her og en har ekstra fridager kan en jo ta nyttåret litt på forskudd og starte med nyttårsforsettene, etterjulsdietten og treningen mens en har tid. Det blir vel mye bedre enn om en venter til en jobber 24/7 igjen og knapt har tid til å puste?

Og hvis svigermor kommer på julebesøk, kan det jo være tilfredsstillende å se utrykket i ansiktet hennes når en kommer fra jobben på lille juleaften, tar på seg treningsdressen og hiver ut juletreet. Det er vel på tide også, siden det sikkert har vært inne i varmen siden midt i elgjakta. Og etter alle julebordene er det vel ingen som har lyst på svinestek eller pinnekjøtt mere, men kanskje litt salat og kokt sei går ned bedre? Så er det ut og jogge, eller tørke støvet av medlemskortet til helsestudioet og ta seg en tur innom. Hvis en kan huske hvor det er.

Mens andre synger "O jul med din glede" og tyller i seg juleøl og julebrus, kan en glede seg over skiføret og ta seg en tur ut i skogen. Hvis det ikke er skiføre er det bare greitt, da brenner en flere kalorier mens en prøver å ta seg fram på ski.
Men det er når en kommer sliten hjem igjen det blir viktig å ha motivasjonen i orden. Ingen julekaker til kaffen! Kaffe kan en ha, vel å merke uten sukker eller fløte. Og ingen likør, julegodter, gløgg, øl, riskrem, pizza, kake eller pai heller.

Og hvis noen lurer på om det er verdt det, vel, en kan jo bare tenke på neste års julebord, hvor en vil være den eneste som kommer i størrelse 34 og ikke behøver å bekymre seg for hva en spiser.
Eller som et alternativ kan jeg jo snike med meg kameraet inn på en al-you-can-eat restaurant her i omegn og poste bildene...

Meme, schmeme...

2006-12-07T17:15:00.000-06:00

Delirium tægget meg en gang for lenge siden, og nå har jeg altså endelig greid å fylle ut denne saken:

Hvilken låt er garantert å få deg til å danse?
Ingen garantier her! Jeg danser ikke.

Alfabetiserer du platesamlingen din?
Nei. Jeg prøvde engang, men det virket ikke. Men det hender jeg sorterer iTunes biblioteket mitt alfabetisk.

Når har du bursdag, og er du typisk for stjernetegnet ditt?
20 Januar. Og jeg er faktisk født mellom to stjernetegn, Steinbukken og Vannmannen. Jeg er ikke typisk for noen av dem, selv om jeg iblant er ganske sta, som skal være typisk for steinbukker.

Hva er den beste underholdningen du kan få?
Kamera og en flokk japanske turister. Eller amerikanske turister. Jeg er ikke så nøye på det.

Hvem var du i klassen på ungdomsskolen?
Meg selv. Det er det eneste jeg kan.

Hvilken bok anbefaler du?
Alle av dem! Vel, ikke alle, men listen kan lett bli lang. For øyeblikket vil jeg foreslå "Republikken" av Plato. Bare fordi det er så mange for tiden som sier både det ene og det andre om den boken selv om de tydelig ikke har lest den og ikke aner hva Sokrates og svirebrødrene hans faktisk mente var den ideelle stat og styreform.

Hva er verdens beste oppfinnelse?
Trykkepressen.

Hvilket album er soundtracket til ditt liv?
Jeg leter fremdeles...

Hva er det dummeste du har sagt?
Oi! Her blir det stiv konkurranse, gitt! Men jeg tror nok "I do" tar kaka...

Hva lukter det av skoene dine?
Beklager, men det vet jeg ikke. Jeg har nemlig ikke stukket nesen nedi skoene på en stund.

Hva skal det stå på gravstenen din?
Jeg vil helst ikke ha noen gravstein.

Hva sover du i?
Senga?

Fortell en vits.
Hørt den om trønderen, bergenseren og presten som gikk inn i en bar?
.
.
.
Det har faktisk ikke jeg heller... Men det burde da bli noe morsomt av det!

Hva var yndlingsbarne-tv-en din?
Jeg kan ikke huske at jeg hadde noen favoritt.

Når er du på ditt peneste?
I mørket.

Hvilken tekstmelding sletter du aldri?
Jeg sletter alle tekstmeldinger før eller senere. Det er jo ikke plass til så mange på telefonen min.

Hvilket skjønnhetsprodukt klarer du deg ikke uten?
Skjønnhetsprodukter virker kke for meg, så jeg greier meg like bra uten. Hudpleieprodukter er en annen historie!

Når fikk du sist ordentlig fysisk vondt?
Akkurat nå. Det høyre kneet mitt er visst litt eldre enn resten av meg.

Hvilket pålegg er du?
Senep. Ikke akkurat pålegg, kanskje, men noe med skarp smak som bare er for mye i store doser.

En enklere løsning?

2006-12-05T21:52:00.000-06:00

Så, Børs kafé i Bergen skal granskes for mulig diskriminering etter at tre kvinner som ville stikke innom for en øl ble kalt horer og hivd ut. Barens daglige leder mener dette er grei behandling av mulige kunder, og hevder at "vil svært gjerne ikke ha prostituerte inn her".
Bortsett fra dårlig grammatikk får han også stryk i logikk, er jeg redd. Ettersom vaktene deres ikke kan se forskjell på prostituerte og andre kvinner, må det nok mer effektive tiltak til for å holde prostituerte ute. Hvis det da er så forbaska viktig. Hvorfor kan ikke de prostituerte også få seg en øl? Det er jo ikke utenkelig at de trenger det!

Neida, hvis de skal holde prostituerte unna den fisefine baren sin, må de pent dra opp sokkene og hive ut horekundene. Da blir det jo helt meningsløst for prostituerte å komme inn i forretningsøyemed, og problemet er borte.
Grunnen til at dette burde virke mye bedre enn å hive ut alle kvinner som er mulige prostituerte, er at først og fremst kan en ikke se på en kvinne at hun er til salgs, og dessuten skiftes de prostituerte ut så ofte at det går ikke an å lære dem å kjenne.
Horekundene, derimot, er sannsynligvis lokale menn. La gå så godt som alle menn er potensielle horekunder og det kan være vanskelig å se forskjell på de som bare er potensielle og de virkelige horekundene, men det er jo endel ting en kan se etter.
Utdriknignslag, for eksempel, er helt tydelig sannsynlige horekunder og må hives ut etter alle kunstens regler. Det samme gjelder for ensomme 45-åringer som ser litt desperate ut. Og gjenger av 20 år gamle guttunger som prøver å tøffe seg. Og travle fyrer i dress har sannsynligvis ikke tid til å finne seg kjæreste, og vi vet jo hvordan de fikser seg dame nå for tiden! Menn som kommer alene er generelt suspekte horekunder og det er ingen grunn til å slippe dem inn. Hadde det vært i USA ville jeg lagt til politikere og tv-predikanter, men i Norge er vel denslags ikke så stort et problem.
Menn som kommer i følge med dame, derimot, er sannsynligvis trygge. Og de utrolig kjekke karene som kan få hva de vil. Hvorfor betale for hva en kan få gratis? Kjente gjerrigknarker kan en også slippe inn, ettersom det ikke er tenkelig at de er villige til å betale for sex. Ikke at de kommer innom, selvsagt. Øl fra Rimi drukket hjemme i mørket er vel fremdeles billigere enn øl på en ølbule.
Enkelte ville nok tro at homser kan slippe inn, men det er jo mulig at det finnes endel mannlige prostituerte rundt om i byen også, så den holder ikke.

Så. Etter at alle potensielle horekunder er hivd ut, er problemet løst. Og ikke bare er problemet med at prostituerte kommer inn for å lete etter kunder løst, men kvinner som ikke er prostituerte slipper å få spørsmål om hvor mye de koster også.
Og prostituerte som har lyst på en øl etter arbeidstid kan stikke innom trygge på at de ikke risikerer å treffe på kunder i baren.
Så det ble altså tre fluer i en smekk! Er ikke jeg utrolig flink til å løse problemer, eller hva?

You go, girl!

2006-11-16T19:54:00.000-06:00

Blant alt det vanlige dillet, dallet, tullet og fjaset has Aftenposten en liten reportasje om Miss Israel, Yael Nazri, som for tiden avtjener førstegangstjeneste. Dette skaper problemer for unge Yael fordi geværet skraper opp beina hennes, noe som ikke tar seg ut når en også jobber som fotomodell. Derfor har hun bedt om å bli fritatt fra å bære våpen gjennom førstegangstjenesten, og dette mente sjefene hennes altså var rimelig så nå behøver hun ikke bære våpen mere. Jeg er helt sikker på at ingen som bidro til denne avgjørelsen var det minste påvirket av utseendet hennes...

For alle dem som nå har lyst til å si noe om fjollete og forfengelige ungjenter som bare sutrer og ikke gjør jobben sin skikkelig og slipper unna med både det ene og det andre, vil jeg bare si en ting: NEI! NEI! NEI!

For det er nemlig Yael som har rett her! Det er mulig hun høres litt sutrete ut, men jeg tror dette er et tilfelle der målet helliger sutringen. Jenta har nemlig en brilliant idé!
Jeg vil oppfordre alle soldater i hele verden til å følge hennes eksempel og slutte å bære våpen. Skrubbsår er nemlig ikke bra, og jeg er sikker på at det ville føre til en reduksjon av alvorligere skader også. Ingen tvil om at verden ville blitt et bedre sted om bare soldatene la ned våpenene sine!

Og når det har skjedd vil jeg oppfordre all verdens journalister til å skrive om noe fornuftig...

I anledning valgdagen

2006-11-07T09:07:00.000-06:00

Visdom fra et klistremerke på bakenden på en pickup i Iowa City: "What we have in the US isn't democracy, but an auction."

Gimme coffee or gimme death...

2006-11-02T08:59:00.000-06:00

... to whoever is dumb enough to get between me and my coffee, that is!

You Are an Iced Coffee

At your best, you are: hyper, modern, and athletic

At your worst, you are: cheap and angsty

You drink coffee when: you're out with friends

Your caffeine addiction level: medium

What Kind of Coffee Are You?

Musikken er som baken...

2006-10-31T20:41:00.000-06:00

Tror jeg fikk denne utfordringen flere uker siden...

Men altså, det er litt vanskelig å forklare hvilken musikk en liker som en ikke burde like når en har helt utrolig kul musikksmak...

*host*

Men det kan vel ikke nektes for at det er endel rødmemateriale i iTunes biblioteket mitt. Endel sånne sanger iPoden bare spiller når ingen hører på, og kanskje ikke da engang. Det går jo an å finne ut hva den har spilt.

Så, hvis jeg hadde en sånn rød iPod, sånn at det ikke vistes hvis den rødmet, hva ville den spilt?

Jeg har en mistanke om at den ville funnet noen riktig klissete kjærlighetssanger og endel andre sanger jeg igrunnen synes er ganske ekle men ikke kan få meg til å slette, som "On the Wings of Love" med Jeffrey Osborne. Ikke bare klissete, men full av klisjeer og ikke spesielt godt fraført.
"Black Velvet" med Alannah Myles. Ikke dårlig, bare klissete.
"Lonely" med Akon. Denne og endel andre fikk jeg gratis for å registrere meg hos iTunes butikken. Den er så sutrete at den er urkomisk.
"Con te partiro" med Andrea Bocelli. Ikke noe galt med denne, men litt vel sukker-søt-sentimental.
"Barbie Girl" med Aqua. Alle har da minst en versjon, og den trenger neppe en introduksjon.
"Take my breath away" med Berlin. Bare litt kvalmende. Jeg vet ikke helt hvorfor...
"Living on a prayer" med Bon Jovi. Ikke akkurat en klissete kjærlighetssang, men den virker like kunstig som hår i Hollywoodfilmer.
"True Color" med Cindy Lauper. Kan ikke helt forklare det, men hvis en hører nøye etter virker det som om den prøver å være dyp og meningsfull. Og det er den ikke.
Og jeg kan kanskje også innrømme at jeg har et helt Yoko Kanno album. Og masse egyptisk popmusikk, som er god grunn til å aldri lære seg arabisk. Musikken høres mye bedre ut hvis en ikke forstår hva det synges om.

Mer kjønnsproblematikk

2006-10-25T12:33:00.000-05:00

Det er visst ikke måte på hva som er problematisk nå for tiden. Bare at jeg skriver dette er vel egentlig bevis på at jeg begynner å bli gammel og har glemt hvor fælt det var i de grusomme gamle dager før kjøpesentere og 24-timers TV og psykologer til å analysere og identifisere alle problemene våre. Nei, da jeg var ung, da greide både menn og kvinner å komme seg inn i butikken og kjøpe hva vi trengte. Og vi greide å betale uten disse hersens nymotens plastikk-kortene også!

Nå for tiden greier ikke menn å komme seg inn i butikkene på grunn av alle de grelle skiltene og salgsvare-stativene som står i veien. Kvinner, som er mindre og slankere, kommer seg såvidt inn og stortrives i de mannefrie butikkene...

Nei, det er bare tull, selvsagt. Ifølge Aftenposten, Norges ledende distributør av sladder, sludder og sterkt modifiserte nyheter, skremmer butikkene rett og slett menn vekk. Stakkarene er rett og slett redde for butikker og tør ikke gå inn. Grunnen til dette er at butikkene er designer for kvinner og er derfor skrekkens hus for menn. Selvsagt!

Jeg må innrømme at jeg har vanskelig for å se problematikken her.
Så menn vil ikke handle. Greitt det! De kan vel ta oppvasken istedet? Og vaske dassen? Eller stå opp om morran og gå på jobb? Da blir vel alt bra, vel?

Nei, vent litt! Hvis mennene går på jobb kommer de jo til å tjene penger! Og hvis de tjener penger og ikke handler blir jo handelsstanden snytt for fortjeneste! Det kan selvsagt ikke tillates!

Så butikkene må istedet designes for menn sånn at menn tør handle.
Og hvordan skal dette gjøres, mon tro? "Gjør butikken enkel og oversiktlg" sier Aftenpostens kilde (stavingen får Aftenpoften selv stå for). "Huh?" (eller noe i den stil) sier jeg (og jeg står selvsagt for rettskrivingen min). Er det virkelig sånn at kvinner liker kaotiske og rotete butikker med grelle "SALG!" plakater overalt, eller er det heller at det er det de får så de innretter seg deretter? Eller er det mulig at kvinner foretrekker ryddige, oversiktlige butikker men iblant i ren desperasjon går inn i de kaotiske fordi de ikke fant hva de trengte i de ryddige? Kvinner er jo pent nødt til å handle en masse, ettersom de må handle ikke bare til seg selv og unger som er for små til å ha egne kredittkort, men også til ektemenn, voksne sønner, ugifte onkler, bestefedre, svigerfedre og andre menn i familien ettersom mennene ikke tør gjøre det selv. Det sier Aftenposten, så det er bare sånn det er.

Men ettersom jeg tviler på at kvinner foretrekker rotete og kaotiske butikker er jeg slett ikke sikker på at det kommer til å hjelpe om butikkene blir enkle og oversiktlige. Ettersom kvinner allerede er mer handlekraftige enn menn kommer de sikkert til å innta de enkle og oversiktlige butikkene i hopetall lenge før mennene våger seg inn. Og ettersom alle menn med IQ over trusestørrelsen sin vet at kvinner er alt annet enn enkle og oversiktlige, kommer de til å skremmes rett ut igjen. I en enkel og oversiktlig butikk kan de jo tydelig se den okkuperende kvinnehæren.

Nei, stakkars mannfolk! Uansett hva som gjøres for å lokke dem inn i butikkene så greier kvinner å skremme dem rett ut på gata igjen. Og der snubler de sikkert over de forbaska grelle "SALG!" skiltene som later til å formere seg som hybelkaniner på studentkollektiver.

Som vanlig blir det vel til at kvinner må ta i et tak for å hjelpe stakkarene over butikkfrykten sin. I dette tilfellet kommer det jo til å blir riktig enkelt også. Alt vi behøver å gjøre er jo å slutte å handle for dem. Når de slipper opp for klær blir de nok litt modigere skal jeg tro.

Og for å få kvinnene med på dette redningsprosjekted kan vi jo begynne en stor kampanje med grønne (pengefargede, vettu!) sløyfer og slagordet "La nød lære nakne mannfolk å handle!".

*urk.... og dette skriver jeg like etter lunsj?*

Nyhetene, igjen...

2006-10-11T11:36:00.000-05:00

Så mye som en hører om kriminelle og farlige gærninger som går løse både her og der, er det litt betryggende å lese at i Mandal har de iallefall begynt å arrestere byens løse fugler.

Men vann og brød høres da ut som litt hard straff? Kanskje ville fjørdotten heller ta seg en tur til Six Flags for noe mer næringsrikt?

Interessant å lese at det er en engelskmann som har rekorden. Kanskje Madagaskar-kakerlakker ikke smaker så ille sammenlignet med den berømmelige engelske kokekunsten? Haha! Men da blir det kanskje litt vanskelig å forklare hvorfor britene er de mest overvektige i Europa?

Creation Theory - The corrected version

2006-10-06T21:54:00.000-05:00

God visited Eve in the Garden of Eden and asked her how she liked it there.

"It is all so beautiful, God, " Eve replied, " the sunrises and the sunsets are breathtaking, the smells, the sights, everything is wonderful, but I have this one problem.
It is these breasts you have given me. The middle one pushes the other two out and I'm constantly knocking them with my arms, catching them on branches and snagging them on bushes. They are a real pain. " reported Eve.

And Eve went on to tell God that since many other parts of her body came in pairs, such as her limbs, eyes, ears, etc., she felt that having only two breasts might leave her body more "symmetric and balanced," as she put it.

"That is a fair point," replied God, "but it was my first shot at this, you know. I gave the animals six breasts, so I figured you needed only half of those, but I see you are right. I will fix it right away." And God reached down, removed the middle breast and tossed it into the bushes.

Three weeks passed and God again visited Eve in the Garden of Eden.

"Well, Eve, how is my favourite creation?"

"Just fantastic," she replied, "but for one oversight on your part. You see, all the animals are paired off. The ewe has a ram and the cow has a bull; all the animals have a mate but me. I feel so alone."

God thought for a moment and said: "Your know, Eve, you are right. How could I have overlooked this? You need a mate and I will immediately create a man from a part of you.
Now let's see.... where did I put that useless boob?"

Må jeg flytte ut av teltet?

2006-10-01T16:29:00.000-05:00

Jeg har lenge trodd at jeg vet en god del om digital fotografi. Jeg har hatt og brukt digitale kameraer I flere år og tatt tusenvis av digitale fotografier som jeg har brukt for diverse formål fra å publisere på nettet til å slette dem i hui og hast så ingen ser. Det er få steder jeg går uten at minst et digitalt kamera følger med, og jeg kan vel regnes som mer eller mindre avhengig av Photoshop. Mange som kjenner meg vil gjerne ha min mening om ting som digitale kameraer og tilbehør, og det er tilogmed dem som spør meg om råd for hvordan en skal ta bilder av visse typer motiver, og under visse typer forhold. Med andre ord finnes det endel andre enn meg som tror jeg vet endel ting om dette.

Men tydeligvis vet jeg ikke nok. I det siste har flere mennesker greid å forvirre meg helt om dette temaet.
Det begynte med en dame som spurte meg om jeg visste om et bra sted å få digitale bilder fremkalt i Iowa City. Jeg gikk ut fra at hun egentlig mente film, og uansett er det bare en eneste fotosjappe i hele byen så jeg bare sendte henne til University Camera og håpet på at de kunne hjelpe henne.
Så begynte en fyr på jobben å snakke om å få de digitale bildene han tok da familien var på ferie fremkalt. Enkelte folk jeg jobber sammen med er litt treige når det gjelder ting de ikke har en universitetsgrad i, så jeg tok det ikke så tungt.
Så så jeg en reklame for fremkalling av digitale bilder. Det fikk meg til å stusse litt, men det reklameres jo så mye for alt mellom himmel og jord og en god del til, så det var vel egentlig ikke noe å ta så tungt.
Så begynte en annen fyr jeg kjenner å snakke om å fremkalle digitale bilder, og denne gangen visste jeg ikke hva jeg skulle tro.

Kameraet mitt arkiverer nemlig bildene fiks ferdige på et minnekort, og så er det bare å laste dem ned til datamaskinen og så er de bare der og en kan gjøre som en vil med dem. Ingen mellomledd trengs, med mindre USB-kabelen teller. Ingen fremkalling påkrevd. Jeg kan ikke engang tenke meg hvordan en skal fremkalle digitale bilder, ettersom jeg aldri har sett uferdige digitale bilder. Det hele forvirrer meg og jeg begynner å lure på om det er noe som har gått over hodet på meg her. Jeg begynner å føle meg dum hver gang jeg ser den irriterende fremkallings-reklamen.
Og når jeg skal kjøpe nytt kamera neste gang kommer jeg til å sjekke riktig nøye at det nye tar samme sort bilder som det gamle. Gratis digital fotografering har gitt meg en 100+ bilder per dag foto-vane, og det kommer til å bli utrolig dyrt hvis det må fremkalling til!

Naturstridige fenomener

2006-09-28T16:14:00.000-05:00

Ja, jeg vet det er en stund siden jeg har skrevet noe her. Det skyldes ganske enkelt at jeg iblant bare blir målløs.
Nei, faktisk ikke. Det skyldes at jeg er lat og jeg har ingenting å skrive om. Hvis noen vil bli målløse eller få seg en god latter, kan de derimot ta en titt på denne fine pulten...

De som ikke syntes det var naturstridig nok at sosialklientene skal opp om morran, kan nå altså bryne seg på at nerdene skal komme seg i form. Skremmende tanke!
Og hva blir vel det neste? At drosjesjåførene skal stoppe på rødt lys? Eller at politikerne skal tenke før de snakker?

Deja Moo:

2006-09-14T09:59:00.000-05:00

...that totally tingly trancendental moment when you suddenly realise you've heard this bullshit before...

Nytt navn?

2006-09-10T20:30:00.000-05:00

Å bare være Marina hele tiden kan bli litt kjedelig. Så jeg lurte på om det kunne finnes et bedre alternativ til navnet mitt, og kom over disse "oppskriftene" på nye navn som skulle passe til mer spennende personligheter:

Pornostjerne-navn: Navnet til ditt første kjæledyr og navnet på gata der du vokste opp.
Uh... Tror nok ikke det virker for meg. Det første kjæledyret jeg hadde var en orange hannkatt ved navn Tiger. Og veien til gården der jeg vokste opp hadde ikke noe navn.

Vestindisk krikettspiller-navn: Etternavnet til den amerikanske presidenten det året du ble født og navnet på siste havnebyen du besøkte.
Enda en vrien en. Det var faktisk Lyndon Johnson som var president i USA da jeg ble født, men Richard Nixon tok over senere på dagen. Så hvem teller egentlig?
I det minste er det ingen tvil om at siste havnebyen jeg besøkte er Vancouver. Med mindre Chicago teller som havneby da? De har jo i det minste noe som kalles "Chicago Port Authority" der...

Star Wars karakter-navn: Modellnavnet til din første bil og navnet på en reseptbelagt medisin du bruker.
Skal vi se... Første bilen min hadde ikke noe modellnavn, så jeg må jukse og bruke den første som hadde ett. Det var en Fiero. Bortsett fra det har bare to av bilene mine hatt modellnavn, men de var begge kalt Sentra.
Og hva slags medisiner er jeg på, tro? Hmmmm... Blir nok litt dumt dette, ja. Retin-A. Eller kanskje tretinoin, som er navnet på den aktive ingrediensen? Hvis det ikke er bra nok, har jeg visst også en resept for Imitrex, eller sumatriptan succinate, som det står på pakken. Bra det var Star Wars navn det skulle bli, for da er det vel ikke så viktig at det kan uttales?

Uansett, det blir vel Marina enda en stund, tror jeg...

Utrolig nyttig opplysning!

2006-09-06T17:22:00.000-05:00

Jeg fløy til Chicago siste helg. Grunnen til at jeg fløy istedet for å kjøre er at å kjøre tar 4 timer hver vei og koster tilsammen rundtom $80 og så må jeg finne et sted å parkere i Chicago. Å fly kostet meg $99 og tar 3 timer hver vei og jeg behøver ikke bekymre meg for parkering. Jeg fløy United Airlines, som jeg betrakter som et upålitelig flyselskap. Hva det betyr er at jeg vet aldri på forhånd om flyet blir kansellert, forsinket eller om de mister bagasjen min. American Airlines, derimot, betrakter jeg som pålitelige. Hvis jeg er på passesjerlisten for et American Airline fly blir det alltid kansellert og jeg må sitte rundt og vente på neste, som er forsinket.

Men det virkelig storartede med United er at med bekreftelsen av billettbestillingen min fikk jeg en linke til denne fine nettsiden som har nøyaktig informasjon om hva jeg kan og ikke kan ta med meg på flyet, hva som kan bli med inn i kabinen, og hva som må sjekkes. Utrolig nyttig informasjon!

Ikke at det overrasker meg at jeg ikke kan ta håndgranater inn i kabinen, og det er selvsagt bra at damer som bruker denslags ikke må ta av seg sine gele-fylte BHer, men det plager meg litt at jeg ikke kan ta med en hammer eller et balltre ombord. Slike ting må jo være utrolig nyttige når en blir sittende ved siden av bråkete unger eller fylliker? Hvorfor skal vi ikke få lov til å gjøre flyturen fredeligere for alle?
Kanskje de mener jeg kan greie meg med en paraply, en seks-tommers skiftenøkkel, eller dælje utyskene i hodet med et videokamera eller true med å stikke ut øynene deres med broderisaksen eller neglefilen. Alle de tingene er jo lovlige.

En ting som får meg til å lure litt er sigar-kuttere og fyrstikker. Hva i allverden skal en med slikt nå som det ikke er lov til å røyke på flyene?

Shampoo, balsam, og boblebad er derimot ting en ikke har noen som helst bruk for på et fly. En kan jo knapt vaske hendene i de elendige små vaskene, så å vaske håret, eller tilogmed ta et bad, kan en bare glemme. Det lille en kan få tak i av vann kan en heller fylle i vannpistolen. Så lenge den ikke ser ut som et ekte våpen, er lekevåpen nemlig helt greitt.

Og selv om jeg ikke får lov til å ta dem med inn i kabinen, lurer jeg på om jeg skal kjøpe meg noen "brass knuckles" (aner ikke om det finnes noe norsk navn for disse) for å ha i bagasjen min. Det kan bli interessant, for de er nemlig ulovlige i nesten alle stater.

Men den saken som virkelig tar kaka er vel "personal lubricants". Vi snakker altså om glidemiddel her. Jeg prøver veldig hardt å ikke tenke på hva folk trenger det til på fly. Virkelig. Jeg prøver. Veldig. Hardt.
Men er det ikke i grunnen ganske hyggelig av TSA at de tenker litt på folk som absolutt skal ha seg på flydassen også?

Forskning er også nyheter

2006-08-24T13:02:00.000-05:00

Jeg har sett endel i det siste om at aviser ikke dekker forskning godt nok, noe som kanskje kan skyldes at journalister er en av yrkesgruppene som holdt seg unna realfag og annen forskningsrelatert utdanning? Men de greier å fortelle oss at forskingens fremtid er i trøbbel fordi unge ikke velger realfag. Noe jeg, som en ikke-så-ung forhenværende realfagstudent forstår riktig godt. Ikke fordi det er så forbaska vrient, altså, men fordi realister verken får anerkjennelse, god inntekt eller spennende jobber i dagens samfunn ettersom det stort sett er laget av og for blåruss. Hva vi stakkarene får istedet er lange arbeidsdager og en masse svada fra folk som ikke engang kjenner til Ohms lov...

Men forskningens fremtid er sikret, den. Det har Grefsen barneskole sørget for. Der har de nemlig en hel klasse full av ordentlige forskere. Storartet det, men hva som får meg til å lure er at journalisten bare traff hyggelige og veloppdragne barn. Hva gjør de med de andre da? Stenger dem inn i bøttekottet når noen kommer på besøk? Høres ut som noe som bør etterforskes!

Videre fortller nyere forskning oss at vi som er gamle nok til at skoleveien vår i barndommen var oppoverbakke begge veiene kan være glade for at vi ikke er elefanter. De vil absolutt ikke gå opp bakker. Det er vel grunnen til at elefantene aldri lærte å lese og skrive, og at det er så få av dem på Vestlandet?

Forskning om hva slags kvinner menn vil ha er jo populært for tiden. Nå er det vitenskapelig bevist at sultne menn foretrekker feite kvinner? Jeg har lenge hatt en mistanke om at menn ser etter matnyttige kvinner, men at de går så langt visste jeg ikke. Jaja, sultne mannfolk utgjør neppe noen stor fare for undertegnede, som har en BMI på 18. Bare for informasjon, altså.

Sultne menns preferanser blir enda mer tvilsomme nr en tar i betraktning at fedme og sinnslidelser muligens er beslektet. Kanskje er det virkelig gale kvinner de sultne mennene er etter? Interessant mulighet fra et evolusjonssynspunkt!
Og hvis valget er mellom schizofreni og fedme, da er vel ikke noen ekstra kilo virkelig så ille?

Uansett, det er nå mer eller mindre bevist at både rødvin og hvitvin er sunt. Hvor lenge blir det til forskere oppdager øl og sprit?

Epost fra en kollega:

2006-08-23T10:23:00.000-05:00

Try this - it might not last.

1- Go to www.Google.com

2- Type in Failure

3- Look at it the first listing and laugh at what comes up first

Noen som kan gjette hva det er før de prøver?

Overhørt i en kaffebule i Iowa City:

2006-08-21T15:29:00.000-05:00

Mann med avis: (rister på hodet) "Some village in Texas sure must be missing its idiot!"
Dame ved nabobordet: "I'm not so sure they miss him. And that's where he spends most his time anyway."

Midlertidig stengt på grunn av sykdom i familien

2006-08-15T21:20:00.000-05:00

Det er krise her i gården for tiden. iPoden min er syk. Den lider av et alvorlig tilfelle av batteri-feber.

Det verste er vel at det er helt og holdent min egen feil. Noen uker siden oppdaget jeg nemlig en sånn iPod-lader som kan plugges inn i bilen. Jeg visste egentlig at disse ikke er helt pålitelige, men jeg kjøpte en allikevel. Og noen dager siden oppdaget jeg at den stakkars iPoden var glovarm etter kanskje 20 minutter i bilen.

Først tenkte jeg at det var vel bare fordi det er så varmt. Men da jeg noen timer senere slo den på mens jeg satt ved skrivebordet på jobb, gjentok det hele seg. Etter omtrent ti minutter var den glovarm, og litt etter begynte den å fuske. Det kunne ikke lenger være noen tvil om at stakkaren var alvorlig syk.

Først prøvde jeg å "kondisjonere" batteriet ved å få det til å gå tomt og så lade det helt opp med den ordentlige laderen. Det er vanskeligere enn en kan tro med en iPod som bare kan spille i fem minutter av gangen.
Når batteriet i telefonen min får problemer, spiller jeg vanligvis Tetris til det dør, så jeg tenkte jeg kunne prøve spillene som kommer med iPoden. Uheldigvis har den ikke noen særlig spennende spill, og batteriet dør ikke akkurat etter 90 minutters bruk som telefonbatteriet. Dessuten virker denslags kondisjonering bare for batterier som ikke vil lades helt opp eller ikke holder etter lading, så jeg gav opp og innså at en operasjon ville nok bli nødvendig.

Så fredag bestilte jeg nytt batteri, og i dag fikk jeg det endelig. Det er nå det virkelige problemet blir så alt for tydelig. Det nye batteriet må jo innstalleres, og Apple gjorde ikke akkurat det enkelt da de designet dingsen. Det vil si, rent teknisk er det utrolig enkelt, og det er jo ikke akkurat som om jeg mangler tekniske ferdigheter, men det må innrømmes at det er dieselmekaniker jeg var, ikke dingsekirurg.

Bare det at jeg sitter her og skriver istedet for å fikse iPoden sier vel noe. Jeg gruer meg til å ta fatt på jobben. Hva om jeg dinger opp dingsen? Skraper den opp? Ikke at den er like blank som da den var ny, men det er jo så mange ting som kan gå galt...
Og det hele er min feil og iPoden fortjener en ny sjanse i livet og den beste behandling, og selv om jeg har aldri så mye erfaring med å ta datamaskiner og diverse andre dingser fra hverandre og sette dem sammen igjen, uten problemer, er dette noe helt annet. Så hvis noen leser dette, ønsk meg lykke til, og en eller annen dag i nørmeste framtid kommer jeg til å få opp motet og ta fatt på operasjonen.

Information Overlord?

2006-08-07T16:50:00.000-05:00

At amerikanerne, og mange andre også, ble lurt opp i stry av Bush og handlerne hans før Irak-krigen er vel ingen nyhet. Men de oppdiktede kjemiske våpenene har vist seg vanskeligere å fjerne enn de virkelige, som tilsynelatende ble tilintetgjort i 1991.
Halvparten av den amerikanske befolkningen er fremdeles overbevist om at Irak hadde masseødeleggelsesvåpen, - og det er vel ikke vanskelig å gjette hvilken halvpart det dreier seg om?

iPods are forever?

2006-08-04T12:45:00.000-05:00

Det er nå noen dager siden iPoden min ble to år gammel. Det var ikke akkurat en viktig dag i familien, ettersom dingsen har oppført seg som om den var to siden den var splitter ny.

Uansett, nå viser undersøkelser at kvinner heller vil ha dingser enn diamanter. Dette er lissom framskritt, det. Ikke vet jeg. Men jeg vet at hvis jeg fikk valget mellom en plasma-tv og et diamanthalsbånd, ville jeg sjekket prisen og funnet ut hvilket produkt jeg kunne selge for mer. Så ville jeg valgt det, solgt det, og kjøpt meg en Nikon D200.
Dingser er ikke verdt mye hvis en ikke har nytte eller glede av dem, og jeg kan bare ikke se en diger tv som noe jeg ville bruke til annet enn å tørke støv av. Diamanten har den fordelen at den passer i smykkeskrinet, men jeg har ikke mye bruk for den.

Og en rosa RAZR? Tja, den tar mer plass enn den mobilen jeg allerede har, og når en tar i betraktning de tjenestene som er tilgjengelige her, trenger jeg ikke mer enn en telefon som kan brukes til snakking og teksting. Det har jeg allerede. Så takk, men jeg tror nok jeg tar skoene. Med mindre jeg kan selge den rosa greia med profitt og bruke pengene på kamerautstyr eller ny harddisk til backup-serveren min, da.

iPod eller en liten svart kjole er vel heller ikke noe vanskelig valg, ettersom jeg allerede har en iPod. Jeg har vel en liten svart kjole og, men den er atskillig eldre enn to år gammel.

Jeg tror disse spørreundersøkelsene er dårlig formulert hvis målet virkelig er å finne ut om kvinner foretrekker dingser eller klær og smykker. Fra disse valgene kunne en jo fastslå at jeg helst vil ha klær fordi dingsevalgene var for elementære.

Hva med å formulere det slik: "Hvis du fikk $1000 for å bruke på noe til deg selv, hva ville du kjøpe?"
Elller hva med $2000? $5000? $10,000? Eller $50,000?
*sikle*

Denne evolusjonen igjen...

2006-08-04T12:39:00.000-05:00

I USA er det helt greitt med nakne bryster i mote- og kjendisblader, men altså ikke i blader for nybakte foreldre...

Det betyr vel at bryster har evolvert bort fra sin opprinnelige funksjon og nå er blitt et motetilbehør?

Matematikk og romantikk

2006-08-02T13:20:00.000-05:00

Ifølge broren min er skilsmisser bra ting. Ikke bare gir de gifte mennesker en sjanse til å få tilbake singel-statusen og kvitte seg med ektefeller de ikke har lyst til å beholde, men de gir også single en bedre sjanse til å finne seg en ektefelle hvis de skulle ønske seg en.

Dette er visst ikke akkurat et personlig problem for brutter'n. Han er riktignok over 40 og ugift, noe som burde gi grunn til desperasjon, men han har tross alt kjæreste. Såvidt jeg vet, iallefall.

Det er de helt single over 30 som egentlig ikke vil være single han tenker på. Endel av dem er sikkert single fordi de er håpløse mennesker som ikke kan skaffe seg en kjæreste om de så var på billigsalg på REMA, men for de fleste er problemet at de ikke har funnet den rette. Og hvis flere skiller seg, blir det flere potensielle kjærester på markedet, og dermed, iallefall i teorien, større sjanser for å finne en som passer.

Sånt får en altså vite når matematikere blir romantikere...

Er det demokrati, eller er det gambling?

2006-08-02T11:02:00.000-05:00

Valg i USA fører gjerne til beskyldninger om juks og bedrag og påstander om at det ikke går riktig for seg. Hvor mange av disse beskyldningene som er berettiget er vanskelig å vite, for de som er ansvarlige for å finne ut er gjerne de samme som (muligens) sto bak jukset.

Men nå skal altså ting bli så mye bedre, for nå skal det tas i bruk nye, høyteknologiske vidundere av noen stemmeavgivelsesmaskiner. Teknologi kan fikse alt, og hvis en bare hiver penger nok på et problem så forsvinner det for godt.
For dyre er de, disse maskinene. Muligens ble de enda dyrere fordi firmaet som lager dem, Diebold, visstnok har sterke bånd til mektige politikere? De som ble valgt med lavteknologiutstyr har jo en tendens til å gi lukrative kontrakter til kameratene sine, uten tanke for konkurranseutsetting...

Og nå har altså noen tatt en titt på disse maskinene og en kan begynne å bekymre seg for alvor. En kan ikke akkurat si at sikkerheten er imponerende, eller at disse maskinene eliminerer mulighetene for juks og fanteri.

Selv synes jeg særlig sammenligningen med maskiner brukt for pengespill er morsom, selv om det nok er litt trist at spillemaskinene er bedre sikret. Er penger virkelig viktigere enn demokrati?

Men i det minste er det vel bra at mindre tekniske svikter ikke fører til store kriser i kasinoene. Jeg har selv opplevd det i et kasino i Las Vegas da en enarmet banditt kom opp med sju matchende klaser med kirsebær og så bare sto der og laget en rar lyd. Jeg og kameratene mine sto bare der og lurte på om den hadde problemer eller bare tok sin tid med å telle opp de 1200 25-cent stykkene den skyldte meg.
Så kom en kasinoansatt som bekreftet at betalingsmekanismen hadde låst seg, sjekket alle forseglingene, og gav meg $300 i sedler før han satte en "Out of Order" lapp på maskinen og ringte etter en reparatør.

Mens fyren fremdeles var innen hørevidde, grep jeg tak i kameratene og sa: "Kom an, gutter! Vi er ferdig her. Nå har vi penger til middag!"

Jeg lurer på om jeg kan si det samme etter neste valg?

Evolution, anyone?

2006-08-01T13:51:00.000-05:00

Så er det vel igjen klart at evolusjonen ikke har nådd like langt i Kansas som i resten av verden...

Litt merkelig, igrunnen...

2006-07-02T13:17:00.000-05:00

Jeg er på ferie. Eller for å være nøyaktig, jeg tok en tur til Vancouver, B.C. over langhelga. Det blir vel det nærmeste jeg kommer til ferie i år, går jeg ut fra.

Ikke mange år siden bodde jeg like ved Seattle, som bare er noen timers kjøretur sør for Vancouver. Seattle er en ganske hyggelig by, og veldig avslappet for å være i USA. Men så fort en kommer nord for grensa er det mye som forandrer seg.

Plutselig er det nesten ingen ekstremt digre mennesker å se mere. Folk er ikke så stresset. Jeg kan gå rundt med kameraet mitt uten at sikkerhetsvakter til stadighet skriker at jeg har ikke lov til å ta bilder der, eller jeg kan ikke gjøre ditt, være der, eller klatre på den greia for å få bedre utsikt.

I går kveld var jeg på en pub sammen med en kamerat da et "stag party" i klubben ved siden gikk litt overbord og den vordende brudgommen og vennene hans stjal en taxi og kræsjet den. Da politiet kom til åstedet med blinkende lys gikk vi ut for å se hva som skjedde. Mens politiet satte håndjern på de ikke-lenger-glade ungkarene gikk vi rundt og tok bilder, bare for moro skyld. Ingen sa noe som helst om det.

Alt jeg kunne tenke var at dette kunne aldri hendt i USA. At vi fikk gå rundt og ta bilder uforstyrret, mener jeg. Fyllebråk er slett ikke et ukjent fenomen der heller.

Så stor forskjell kan altså en grense gjøre på folks holdninger. Jeg begynner nesten å tro vi trenger flere. Grenser, altså. Ikke holdninger.

Tjuvaktige nordmenn?

2006-06-28T11:44:00.000-05:00

Det tror iallefall Nokia og MTV.

Men de glemmer en ting. Det finnes mye musikk en kan laste ned gratis uten å bryte noen lover. For eksempel finnes det mange som eksperimenterer med musikk og artister uten platekontrakt som legger ut musikk på nett og nesten ber folk om å laste den ned. Jeg leter ikke engang etter disse og jeg finner minst en i måneden.

Dette er selvsagt ikke liste-musikk, og det meste kan heller ikke klassifiseres som "pop" eller "rock". Endel er ikke helt bra, og endel er ikke helt profft innspilt. Det hender jeg laster ned musikk men ikke beholder den fordi jeg ikke synes den er bra.
Men det hender også at jeg finner musikk som er så bra at jeg gjerne hadde betalt for den.

Så hvis jeg ble spurt om jeg betaler for musikken jeg laster ned, måtte jeg nok si "både og". Jeg betaler kanskje for bare halvparten.
Men det jeg synes er viktig å få fram er at det betyr ikke at jeg stjeler.

Hva drømmer du om?

2006-06-28T09:14:00.000-05:00

Folk spør meg om det til stadighet. Men det er penger de mener, ikke hva for noe merkelig jeg drømte om siste natt. Som om jeg kunne huske det!

De mener hva jeg drømmer om å bruke store mengder penger på. Ettersom dette er USA, forventer de å høre om luksusbiler, herskapshus i ekslusive boligområder. Feriested i Florida. Eller å reise på ferie til Paris. Merkelig som det kan høres ut til norske ører, i USA er ferie i Paris nokså utopisk.

Jeg har bil, så jeg trenger ikke en til. Jeg vet ikke hvor jeg egentlig vil bo (helst ikke Iowa), så for tiden har jeg inget ønske om å kjøpe hus, og leilighet er vel mer min stil uansett. Hvis jeg drar på ferie bor jeg heller i hoteller eller hosteller. Det blir billigere og en har mer fleksibilitet og en møter flere interessante personer.
Jeg har vært i Paris flere ganger.

Ikke at jeg ikke gjerne ville dra tilbake til Paris, hvis jeg hadde tid. Så en kan vel si at jeg drømmer om mer ferie?

En kamerat fortalte meg engang at etter at en har gått uten mat lenge nok, greier en ikke å drømme om noe annet enn mat igjen. Selv etter at en har hatt et fullt kjøleskap i flere år drømmer en bare om mat. Sa han.
Han var engang flyktning. Som fireåring tilbrakte han måneder i ørkenen mellom Vest-Sahara og Algerie. De neste fem årene tilbrakte han i en flyktningeleir i ørkenen i Algerie. 25 år senere måtte han innse at han ikke kunne drømme om noe annet enn mat.
Men det er greitt, for han bor i Frankrike hvor det er helt akseptabelt å regne mat som det viktigste i livet.

Jeg bor i USA, og her er det ikke akseptabelt å regne mat som det viktigste i livet. Her skal en drømme stort. Om dyre ting. Makt. Suksess!
En skal ikke drømme om å være programvareingeniør. En skal drømme om å være rik eller berømt. Om å bli filmstjerne. Eller vinne Big Brother.
Eller vinne lotteriet.

"Å vinne lotteriet må da alle drømme om," sa en dame jeg engang jobbet sammen med. "Tenk å aldri jobbe igjen i livet!"
"Men hvis jeg ikke hadde en jobb, hva skulle jeg gjøre med tiden da?" spurte jeg.
"Ha det morsomt med å bruke opp alle pengene dine, selvsagt!" sa hun.

Men å bruke opp pengene mine er vel enklere nå som jeg ikke har så mye av dem? Og så har jeg tid til overs for andre, viktigere ting.

Jeg er håpløs.
Jeg drømmer ikke.

Immigrasjon, fra den andre siden.

2006-06-23T22:11:00.000-05:00

Det går knapt en dag nå uten at en hører noe nytt om hvor fælt det er med immigrasjon. Immigranter kommer til å ødelegge Norge innen 50 år. Hvis ikke nordmenn blir mer effektive så de greier ut med det selv før den tid, da.

Men det spiller vel ikke noen stor rolle for meg hva some skjer i Norge. Jeg har jo emigrert. Å emigrere er det motsatte av å immigrere, i tilfelle noen ikke vet det.
Men folk som emigrerer fra ett land, immigrerer til et annet land, så jeg er vel immigrant også.

Jeg dro ikke akkurat fra Norge fordi jeg hadde det så bra der. Tvert om, jeg kunne verken ha et sted å bo eller en jobb der. Har noe med visse slektninger å gjøre, men jeg skal ikke gå videre inn på detaljene.

Jeg dro heller ikke til USA fordi jeg trodde at jeg kom til å få det så bra der. Jeg valgte USA bare fordi jeg visste det var vanskelig å finne folk som bodde der, og jeg hadde hørt det var et land det var lett å komme inn i. Begge deler viste seg å være sanne, men eneste grunnen til at det er lett å komme seg inn i USA er at folk som jobber for immigrasjonsmyndighetene er utrolig lettlurte. Jeg skal ikke gå videre inn på detaljene om det heller. Dette er ikke skole-tv for immigrasjonsjuksemakere.

Så hvordan er det egentlig å komme til et fremmed land og skulle bo der, i uoverskuelig fremtid? Uten slektninger eller venner eller andre kontakter. Og stort sett uten penger? For eksempel, hvordan får en jobb i et fremmed land, når en ikke har noen til å hjelpe seg? Hvordan får en venner, og hvem blir en venner med?

Jobbmarkedet i USA er en historie i seg selv. Alt jeg vil si nå er at det lønner seg å kunne lyge. Altså hvis en ikke har utdannelse fra et fint universitet eller kontakter blant folk som kan hjelpe en med en jobb. Da trenger en ikke lyge riktig så mye.

Men jeg kan si at jeg har bodd her i over 18 år og jeg har aldri hatt noen anglo-amerikanske venninner. To kjærester, og fyren jeg var dum nok til å gifte meg med. Bortsett fra dem har jeg hatt lite kontakt med anglo-amerikanere og kulturen deres. Det er ikke bare mitt valg, men deres også. Jeg synes de er dønn kjedelige. De synes jeg er fremmedartet og skremmende.

Det var faktisk en av de første tingene jeg la merke til om amerikanerne etter at jeg kom til landet. De var ubeskrivelig lettskremte, og redde for absolutt alt mellom himmel og jord. Ukjent mat torde de ikke prøve. Hvis det tordnet litt var de sikre på at de skulle dø. Jeg tror ikke jeg hadde hørt voksne mennesker skrike av frykt før jeg kom hit, men etter den tid har jeg hørt det til stadighet. Mus, insekter, utbrente lyspærer, skurken i en film, en bil som kjører forbi etter mørkets frambrudd. Nesten hva som helst kan sette igang hylekoret. Det kan bli ganske slitsomt.

Det neste jeg oppdaget var at ting var litt gammeldagse her. Da jeg kom hit hadde ingen hørt om minibankkort enda, og det var ikke før sent på 90-tallet at de ble vanlige. Det var vanlig at jenter giftet seg veldig unge, og det ble tatt for gitt at de skulle være hjemmeværende, og utdannelse var ikke viktig for jenter. Datamaskiner var noe noen få ekstremister lekte seg med, og det hele var ganske skremmende. Ingen visste mye om verden utenfor landets grenser. Tunge, mørke møbler var "fint".

Jeg kunne ikke forstå hvorfor de valgte å sitte foran TV-en hele tiden istedet for å gjøre noe, lage noe, oppleve noe eller tilegne seg nye kunnskaper og informasjon. De kunne ikke forstå hvorfor jeg ikke bare fant meg en mann som kunne forsørge meg så jeg kunne holde meg inne i huset hele dagen og slippe å jobbe.
De kunne slett ikke forstå hvordan jeg kunne få meg selv til å gjøre en "mannfolkjobb" selv om betalingen var tre ganger så høy som jeg kunne få i en akseptabel "kvinnfolkjobb". Jeg kunne ikke forstå hvorfor amerikanske kvinner godtok så dårlig lønn og så kjedelige, repetive jobber.

Vi ser ikke akkurat øye til øye, typiske amerikanere og jeg. Der jeg jobber er alle kvinnene, bortsett fra sekretæren, immigranter. De vennene jeg har, og har hatt, her borte er enten immigranter, utlendinger, eller amerikanere med foreldre som er immigranter og ikke er "hvite". Jeg har lite eller ingen kontakt med den allmenne "wonderbread" kulturen.

Så jeg har bodd her borte i over 18 år og jeg er ikke det minste integrert. Jeg burde vel derfor telle som en trussel mot det amerikanske samfunn, og eneste grunnen til at NSA ikke har jagd meg ut er vel at de ganske enkelt ikke har lagt merke til at jeg er her. Som sagt, det er ikke lett å finne folk i dette landet. Med tiden har jeg lært at det stort sett skyldes at de innfødte ikke er særlig flinke til å lete. Det skyldes vel mangel på naturfag-utdannelse, men det er en helt annen historie...

Psykoanalyse...

2006-06-21T13:26:00.000-05:00

What Classic Movie Are You?
personality tests by similarminds.com

Meme-monsteret slår til igjen!

2006-06-21T11:04:00.000-05:00

Dagens Næringsliv: Hvilke bøker har du på nattbordet akkurat nå, og hva vil du si om dem?
Har ikke nattbord, men hvis jeg hadde ett ville det vært fullt av ymse lesestoff som gamle detektivromaner (tenk Dorothy Sayers og Agatha Christie), diverse datarelaterte bøker, en samling haiku, en bruksanvisning for et eller annet, en eller annen datarelatert bok som blir brukt som oppslagsverk og derfor ikke kan settes tilbake i bokhyllen noensinne, og en eller annen bok om noe historisk eller vitenskapelig som folk flest aldri har hørt om. Hva jeg vil si om disse bøkene er jeg ikke helt sikker på, men de betyr sikkert at jeg lider av lese-ADHD.

TV3: Hvilken gjenstand ville du hatt med deg til Robinson-øya?
Verktøykassa. Så kan jeg sabotere alle de irriterende TV-kameraene og bygge meg en flåte for å komme meg bort fra galskapen.

Dagbla: Hvilket dyr føler du deg som?
En katt. Jeg vil sove litt mer og jeg har lyst på sushi.

Sporten: Hva føler du nå?
En sterk trang til å sove. Og spise sushi. Men ikke samtidig.

Dagbla: Hvis himmelen fantes, hva ville du likt at Gud sa i det du ankom?
"Velkommen!" ville selvsagt vært hyggelig å høre?

VG: Hvordan ser din drømmeforside av VG ut?
Jeg leser aldri VG, så det spiller ingen rolle for meg. Harryene kan vel selv bestemme hva de vil lese?

Hvor vil du helst dra, og hvilken kjent person ville du hatt med deg dit?
Til stranden. Det er en litt unnvikende måte å si "langt borte fra Iowa" på. Jeg har inget ønske om å ta med noen som er særlig godt kjent utenfor SuperMarinas univers, så det er liten vits i å nevne navn.

Hvor var du da Brå brakk staven? (Er du for ung: Hvor var du da Lady Di døde?)
Brå: På skolen, hvis jeg ikke husker feil. Lady Di: Kan ikke huske, men jeg var hos svigers da de fortalte om det på nyhetene.

Friends: Hvem ville du hatt på lista di over fem personer du får lov til å kose med uten at dama/typen din kaller det utroskap?
Ettersom jeg verken har dame eller type spiller det vel ingen rolle? Så lenge de er over 18 er de lovlig vilt...

Big Brother: Ta alderen på den eldste du har ligget med. Trekk fra alderen på den yngste. Gang svaret med antall partnere du har hatt. (Eksempler: 66 år - 16 år = 50*2 partnere=100, 17 år - 16 år=1*100 partnere=også 100). Hva er tallet ditt?
Tja... Skal jeg bruke aldered deres nå, eller da? Og jeg kutter ikke akkurat et hakk i sengestolpen for hver erobring, så jeg tror nok jeg må melde pass for jeg kan ikke regne dette ut helt nøyaktig...

Hva er meningen med livet?
Den som har flest dingser vinner!
Eh... Jeg vet ikke akkurat, jeg.

Magasinet: De første ordene. Kanskje de viktigste. Hvorfor ble det akkurat slik (Bruk en bok, en handleliste, forrige bloggpost eller noe annet du har skrevet).
[må nok komme tilbake med noe fornuftig når jeg finner det]

Og nei, jeg tagger ingen. Tagging er jo vandalisme!

Cause & Effect

2006-06-20T22:54:00.000-05:00

Farmasøyten: Og hva kan jeg gjøre for deg i dag, Marina?

Marina: Jeg trenger en ny tube Retin-A.

Farmasøyten: Javisst! Ser ut som du har to tuber igjen på resepten...

Marina: Utmerket!

Farmasøyten: (ser opp) Men hva trenger du Retin-A for? Du har da ikke kviser?

De har visst ikke så stor tro på hva de selger, de karene!

$%@$ Voice Mail!

2006-06-20T11:23:00.000-05:00

Jeg kan bare ikke fordra voice mail. Alt som har med voice mail å gjøre, fra det blinkende røde lyset på kontortelefonen min til ikonet på mobilen og den lange ventetiden en må tilbringe på tråden med voice mail serveren for å bli kvitt dem irriterer meg.
Folk som legger igjen en mumle-beskjed der de ber meg om å ringe dem og så mumler telefonnummeret sitt så jeg bare kan høre tre av sifrene irriterer meg.
Folk som legger igjen beskjeder uten å si hvem de er irriterer meg.
Menn som vet jeg ikke har lyst til å snakke med dem som legger igjen sutre-beskjeder om at jeg aldri ringer dem irriterer meg.

De som irriterer meg aller mest er folk som har kontornummeret mitt, mobilnummeret mitt, og hjemmenummeret mitt, og så velger å ringe hjemmenummeret mitt og legge igjen en beskjed når de behøver å få tak i meg midt på dagen mens jeg er på jobb. Bare det faktum at jeg har et kontornummer burde da få de fleste til å forstå at jeg har en jobb? Og dermed burde de også være i stand til å gjette at dette betyr at jeg jobber. Og dermed at jeg er på jobb på dagtid.

Disse folka irriterte meg så mye at jeg kvittet meg med voice mail på hjemmetelefonen. Dettte sparer meg fra masse dumme beskjeder og $1.95 i måneden.
Og så får jeg til stadighet høre: "Vi prøvde å ringe deg hjemme flere ganger, men fikk ikke noe svar og telefonsvareren din virket ikke. Du burde fått den reparert."
Så kan jeg svare: "Men hvorfor prøvde du ikke å ringe dagnummeret mitt?" mens jeg peker på skjemaet der det står "Daytime contact phone#" fulgt av kontornummeret mitt. Da begynner de å flakke med øynene og bli spake.

Hva de ikke tør si er at de regnet med at ettersom jeg er kvinne er jeg selvsagt hjemmeværende husmor og sitter hjemme hele dagen. Dette irriterte meg så mye at jeg har sluttet å fortelle folk at nummeret jeg gir dem istedet for hjemmenummeret er et mobilnummer. Så kan de velge mellom å ringe mobilen eller kontoret.
Trodde jeg.

Ettersom det koster $5 ekstra måneden å ha ulistet nummer, er nummeret mitt listet. Så folk som vil ringe opp leiligheten min på dagtid kan bare slå opp nummeret i telefonkatalogen og så ringe og irriterer seg over at ingen svarer og at det ikke er noen telefonsvarer så mye de bare vil. Selv om de ringer når jeg er hjemme svarer jeg ikke. Nummeret er jo listet og blir derfor nedringt av telefonselgere og dem vil jeg slett ikke snakke med.
Faktisk har jeg ikke engang ringer på telefonen så jeg vet ikke engang om den ringer.

Men bare vent, sier jeg. Snart kan jeg få bredbånd og da skal jeg selvsagt kvitte meg med landlinja og få VoIP. Eller kanskje helst bare Skype.
Men bare hvis Skype ikke kommer med voice mail, selvsagt.

Lenge leve latskapen!

2006-06-15T20:53:00.000-05:00

Eller noe i den dur...

Iblant er det bare umulig å få sagt hva en behøver å si, og da er det vil like bra å bare holde kjeft?

Big Business, bokstavelig talt!

2006-06-10T10:35:00.000-05:00

At amerikanerne er feite er vel ikke nytt. Denne artikkelen i N24, som sier 60 millioner amerikanere er overvektige tar faktisk feil. Omtrent 180 millioner amerikanere er overvektige, mens omtrent 60 millioner er ekstremt overvektige, "obese" som det heter på amerikansk.

Men det morsomme var bildebilaget med produkter laget spesielt for digre mennesker. Jeg ble faktisk litt overrasket over at en kjempestor flytevest var blant dem. Når folk er ekstremt overvektige kunne en da tro at fettet holder dem flytende? Kanskje det ikke virker sånn i virkeligheten?

Men det som irriterer meg med at forretnignsfolk har fått øynene opp for disse digre menneskene er at produsentene av bærbare datamaskiner har hivd seg på "bredere er bedre" bølgen, og nå er plutselig alle lappisene "widescreen"! Jeg liker dem nemlig små så de passer i ryggsekken min.

Men feite folk har vel kanskje bredere ryggsekker enn meg også?

Hmmmm......

2006-06-09T11:29:00.000-05:00

Your Superhero Profile

Your Superhero Name is The Nuclear Miracle
Your Superpower is Dance Dance Revolution
Your Weakness is Bald People
Your Weapon is Your Magnetic Rocket
Your Mode of Transportation is Scooter

What's your Superhero Name?

Og jeg som trodde det var nok å bare være SuperMarina... Så feil kan en altså ta!

Even fishier!

2006-06-02T15:03:00.000-05:00

Ikke før har jeg publisert et innlegg om hvilke forhold fiskene mine vil ha, så publiserer Aftenposten en artikkel om hva svenske dyreverninspektører synes om saken...

Nå vet ikke jeg hva slags kvalifikasjoner en må ha for å bli dyreverninspektør i Sverige, men det later til at kunnskaper om siamesiske kampfisker ikke er påkrevet. Faktisk vil jeg gjette at denne inspektøren har få kunnskaper om fisk i det hele tatt. Det samme ville jeg gjettet om hotelldirektøren, men han har vel helt tilfeldig greid å gi kampfisken sin levelige, om kanskje ikke ideelle forhold.

Ikke alle akvariefisk er skapt like, tilfeldigvis. Mens mine Pterophyllum scalare liker vann som er varmt, rolig og relativt dypt med lav pH og saltinnhold, og krepser helst vil ha kjølig, oksygenrikt vann og trenger litt jod i vannet, vil siamesiske kampfisker helst ha grunt vann som er rolig og relativt varmt. Bortsett fra det bryr de seg ikke mye om vannkvalitet, men de liker flytende planter. I Thailand holder de visstnok til i vanningsgrøftene til risåkere, altså grunne, gjørmete grøfter. Oksygen i vannet spiller ingen rolle, ettersom de puster ved hjelp av noe som kalles "labyrinten", en slags primitiv lunge i hodet deres. Særlig hannene vil helst ikke ha selskap.

Min erfaring, etter å ha eid omtrent et dusin voksne kampfisker og flere tusen av deres avkom, er at de trives best i vann som er fra 5 til 10 cm dypt og vil ha plass til å svømme kanskje fem ganger sin egen lengde. Grunne "gullfiskboller" på et par liter passer dem godt. I urolig vann blir de fort slitne av å alltid måtte streve for å holde seg ved vannoverflaten så de liker ikke filtere, og i akvarier med mye plass eller dypt vann blir de nervøse. Jeg har hatt etpar av dem i akvariet mitt, men de trivdes ikke. Den første døde, den andre ble syk men frisknet til etter at jeg tok ham ut og puttet ham i en salatbolle. Med vann i, selvsagt, ikke salat!

Så jeg ville gjettet at Sten har det ganske bra. "Akvariet" hans er kanskje litt høyere og smalere enn hva som er ideelt, men det ser rent ut og han har friske planter å svømme blant. Men hvis resepsjonen er åpen døgnet rundt kan han få søvnproblemer, for fisk kan ikke lukke øynene, og i motsetning til folk fra Nordkalotten greier de ikke sove hvis det er lyst!

This sounds fishy...

2006-06-02T13:38:00.000-05:00

Fiskene mine er litt irritert på meg for tiden. Jeg prioriterte nemlig å betale restskatten min istedet for å kjøpe nytt akvarium til dem. Denslags får selvsagt de små kaldblodige vesenene sure oppstøt av!

Det gamle akvariet mitt er omtrent 12 år gammelt, oppskrapt både her og der og silikonforseglingen i sidene holder på å gå i oppløsning etpar steder. Dessuten er det høyt og smalt, noe som gjør det vanskelig å gjøre rent, og hvis filteret begynner å tettes opp går oksygennivået i vannet fort ned fordi det er mye vann og liten overflate. Enkelte av de laveste plantene har også problemer med å få nok lys.

Så det gamle akvariet er mer eller mindre kondemnert, og når jeg får neste lønnssjekk skal det bli nytt, om det så betyr at jeg må leve på ris og bønner (klassisk jeg-har-ikke-råd-til-mat mat i USA) resten av måneden. Det nye blir bare litt større, men det er avlangt istedet for sekskantet, og ikke høyere enn at jeg kan nå bunnen uten å ta på dykkeutstyr. Mere lys til plantene, og mere plass og oksygen til fiskene. Da blir alt så mye bedre.

Kanskje. For selv om planen er at jeg skal kvitte meg med det gamle akvariet og ha bare ett og holde orden på ting, har jeg diverse ideer om å beholde det gamle også og heller hive ut noen møbler skulle det bli vanskelig å få plass til to akvarier i leiligheten min.

Grunnen til dette er at fiskene mine ikke er helt enige om hva som er perfekte forhold i akvariet. De søramerikanske ciklidene vil selvsagt ha det varmt, med rolig, dypt vann og masse planter. Krepsene vil heller ha det noe kaldere, med masse steiner og huler, og gjerne vann som beveger seg mye, og planter bryr de seg ikke mye om.

Så jeg går rundt med ideer om å lage en foss i det gamle akvariet, og ha masse steiner med huler mellom så krepsene kan ha mange steder å gjemme seg, og kanskje en trerot så de kan klatre ut av vannet uten å falle ut av akvariet. Jeg har tilogmed lurt på om det er mulig å få tak i en vannavkjøler for dem, ettersom de visstnok trives best i ganske kjølig vann.

Jaja. Det kan nevnes at jeg engang lovet meg selv at jeg aldri igjen skal ha leiligheten full av akvarier, men fisk er jo hyggelige og i det minste er jeg ikke allergisk mot dem...

It's spreading like fire in dry grass!

2006-05-31T10:56:00.000-05:00

1.Hva var den første tanken som slo deg da du så deg selv i speilet i morges?
Jeg tror ikke det finnes ord som kan beskrive den tanken! Og det er vel bra.

2. Når er neste gang du kommer til å ha sex?
Aner ikke. Og jeg vet ikke om jeg ville svart om spørsmålet så var "Når hadde du sex sist?"

3. Skriv et ord som rimer på FUCK?
Muck. Nyttig ord med mange betydninger.

4. Favorittplanet?
Har ingen favoritt, egentlig.

5. Hvem er den fjerde personen på tapt anrop-listen din?
En fyr jeg kjenner. Han ringte meg ni ganger før han fikk svar. Tålmodig type.

6. Hva har du som ringelyd?
En standard ringelyd som kom med telefonen. Kjedelig, men veldig uvanlig sånn at jeg kan vite det er min telefon som ringer hvis jeg i det hele tatt hører den.

7. Hva har du på deg?
Stripete skjorte, grå bukse, svarte sandaler. Undertøy. Og en svart strikkejakke for å holde meg varm.

8. Setter du deg selv i bås?
Nei. Jeg setter ikke meg selv i fjøs engang.

9. Hvilket merke er det på skoene dine?
Naturalizer, tro det eller ei. De fleste av skoene mine har mye kulere merker.

10. Hva er best - lyse eller mørke rom?
Lyse. Med mindre jeg har migrene.

11. Hva synes du om den personen du rappet denne meme-tingen fra?
Delirium? Hun er da veldig hyggelig!

12. Hvis du er alene i et rom med to senger, hvilken velger du å sove i?
Helt tilfeldig.

13. Hva gjorde du rundt midnatt i går?
Sov. Iallefall var det meningen min å sove.

14. Hva står det i den siste sms-en i innboksen din?
"Sorry. Was in bad cell zone." Fra en kamerat jeg mistet kontakten med noen sekunder før. Den er over en måned gammel. Amerikanerne bruker ikke sms mye!

15. Hvem er den siste personen du så i dag?
En av kollegaene mine

16. Hvilke(t) ord bruker du igjen og igjen?
Prøver å ikke gjenta meg selv hele tiden. Med andre ord: Jeg aner ikke.

17. Hvem er den siste som fortalte at han/hun elsker deg og når skjedde det?
Kan ikke huske, men det er en stund siden.

18. Hva er den siste hårete tingen du tok på?
Mitt eget hode. Skjønt "bustete" er kanskje en bedre beskrivelse?

19. Hvilke rusmidler har du inntatt iløpet av de siste tre ukene?
Rødvin, hvitvin, øl, Captain Morgan. Håper det er alt.

20. Hvor mange ufremkallede filmruller har du liggende?
En hel haug. Noen av dem er over 5 år gamle. Aner ikke hva som er på dem så det blir spennende hvis jeg noensinne husker å få dem fremkalt.

21. Din favorittalder i livet så langt?
Life begins at 40! Har ingen favoritter og jeg tar det for gitt at framtiden bare blir bedre.

22. Hvem er din verste fiende?
Jeg er ikke viktig nok til å ha fiender.

23. Hva har du som skjermbilde på din personlige computer?
Et bilde av hvite tulipaner.

24. Hva er det siste du sa til noen i dag?
"Good morning!". Til en kollega da jeg kom på jobb i dag.

25. Velg mellom en million kroner og evnen til å fly ...
Evnen til å fly, selvsagt!

26. Liker du noen?
Ja. Opptil flere, faktisk.

27. Siste sangen du hørte på?
Icehouse med "Man of colours". iPodens valg. Men altså ikke Kraftwerk.

28. Hvis den siste ukjente personen du snakket til plutselig ble fly forbannet på deg, hva ville du gjøre?
Snu meg og gå ut av bakeriet som var det siste stedet en ukjent person hadde sjansen til å plutselig bli fly forbannet på meg.

29. Hvem kunne du tenke deg å dra til så det sang, midt i ansiktet?
La meg se... Nei, den listen er det nok best å holde hemmelig ellers får jeg neppe sjansen!

30. Hva befinner seg nærmest din venstre fot akkurat nå?
Stolfoten.

En dårlig start?

2006-05-26T08:58:00.000-05:00

I dag kjøpte jeg frokost på McDonalds. Vel, i det minste har de da god kaffe...

Så kjørte jeg på jobb bak en lastebil med frukt- og grønnsakreklame på og følte meg som en skikkelig hykler.

Ting en ikke kan leve med/uten (stryk det som ikke passer)

2006-05-24T13:06:00.000-05:00

Grillsesongen har vel vært igang for en stund nå, men det er likevel ikke for sent å skaffe seg dette fine grillspyddet some helt sikkert blir en stor suksess når mamma, bestemor, gammeltante og svigermor stikker innom...

Da kan det kanskje plutselig bli riktig nyttig å ha en rask båt så en kan komme seg unna i en fei? Hvis den i tillegg kan gå både over og under vann burde en være trygg.
Burde, sa jeg. Ingen garantier!

Og hvis det blir for dyrt, er det vel like bra å være ærlig? Denne fine t-skjorten burde forklare det meste...

Moralske dilemmaer i arbeidstiden

2006-05-23T12:03:00.000-05:00

Vi liker alle å føle at vi er viktige og at noen eller noe ikke greier seg uten oss, har jeg hørt. Det er vel derfor enkelte av kollegene mine jobber sent så mange dager og later som om de ikke hører når sjefen går rundt og oppfordrer folk til å dra hjem tidlig fordi det er så fint vær. Med mindre en arbeider på noe som absolutt må bli ferdig i huj og hast, selvsagt.

Men selv må jeg nok innrømme at jeg ble ikke alvorlig skuffet i firetiden i går da jeg oppdaget at det jeg holdt på med var noe datamaskinen min fint kan greie på egen hånd.

Den ble ferdig i åttetiden om kvelden. Nå lurer jeg bare på om jeg kan føre opp all tiden den brukte på timekortet mitt?

Iblant blir ironien bare for mye...

2006-05-19T12:57:00.000-05:00

Det er ikke alltid hva en gjør, men hvorfor en gjør det...

Hah!

2006-05-18T16:19:00.000-05:00

I am by far the SUPREME NERD GODDESS!!! I am nerdier than 99% of all people!

Men jeg skulle gjerne visst hva den 1% som er mere nerdete enn meg gjør riktig...

Noen kjeder seg visst mere enn meg!

2006-05-18T10:27:00.000-05:00

Jeg tok en titt på Statcounter i dag, og der fant jeg noe som er neten, om ikke helt, skremmende. Nei, det var ikke at 17 personer har funnet bloggen min ved å søke etter sex med små pelskledde dyr eller bokser-shorts med huller på strategiske steder. Heller ikke at hundrevis av personer har lest bloggen min.

Hva jeg fant var antydninger om at noen der ute virkelig kjeder seg. For blant de siste 100 besøkene til bloggen min, var det nemlig hele 11 som varte over en time!

Jeg kan forstå dem som er ferdig med bloggen min innen 5 sekunder. Enten de egentlig ville se på noe annet, bare stakk innom for å se om jeg hadde oppdatert, eller holdt seg til forsiden så Statcounter ikke greide å finne ut hvor lenge besøket egentlig varte, kan det regnes som normal oppførsel. Det samme kan vel sies om dem som brukte etpar, fem, eller ti minutter på bloggen min. Tilogmed 20 minutter virker ikke så veldig rart. Det var vel dem som ble nødt til å gå på do før de fortsatte surfingen.

Men en time? Dreier det seg om alvorlig og langvarid magesjuke? Folk som besvimer over tastaturet? Noen som fikk beskjed fra moren sin om at nå fikk de komme seg til middagsbordet eller så smeller det?
Eller er det ganske enkelt at de kjeder seg så forferdelig at de leser hele bloggen min (og sikkert diverse andre, pluss telefonkatalogen) bare for å ha noe å gjøre med seg selv for en stund? Mye kan tyde på at dette er tilfelle, ettersom minst en av disse menneskene (jeg går ut fra at det ikke dreier seg om dyr eller datamaskiner som handler på egen hånd) tilsynelatende jobber for Oslo Kommune, og to andre bor i Ålesund.

Hurra! Hurra!

2006-05-17T12:44:00.000-05:00

Endelig har jeg funnet en måte å fylle opp bloggen min med dill uten å måtte skrive! Ettersom jeg ikke kan tenke på noe å skrive om for tiden er dette sannelig nyttig. Ting jeg har gjort (og innrømmer at jeg har gjort), eller lyver om å ha gjort, er mørkere enn ting jeg ikke har gjort eller ikke vil innrømme å ha gjort:

1. Gått på kino alene.
2. Drukket deg full alene. (Drukket alene, ja, men før jeg ble full fikk jeg enten alltid selskap eller tok til vettes og satte korken i.)
3. Hatt sex med mer enn en person samtidig. (Hvor mange ville blitt sjokkert om jeg sa ja? Kan jeg i det hele tatt sjokkere noen mere?)
4. Kræsjet en bil.
5. Hatt en kjæreste i mer enn to år.
6. Pusset opp en leilighet. (Hus, ja, leilighet, nei.)
7. Betalt tv-lisens.
8. Fridd eller blitt fridd til.
9. Tatt en hiv-test.
10. Skaffet deg en piercing.
11. Blitt arrestert. (Det blir jo nesten alle her borte, iallefall alle som har "feil" hudfarge og/eller tilhører "feil" sosiale gruppe.)
12. Hatt minst èn one-night stand.
13. Sunget karaoke på offentlig sted.
14. Lært deg førstehjelp. (Ikke at det gjorde stort inntrykk, men jeg har fullført minst to førstehjelpskurs.)
15. Lært å stryke en skjorte. (Nei, men jeg har strøket en del.)
16. Laget en festmiddag for mer enn 10 personer.
17. Laget en romantisk middag for to. (spist en romatisk middag for to, derimot... Men kanskje jeg ikke burde spise så mye på en gang?)
18. Holdt en tale for mer enn 30 personer.
19. Kjøpt din egen dobbeltseng.
20. Gitt penger til et veldedig formål.
21. Gått på bar med foreldrene dine.
22. Vært forlover i noens bryllup.
23. Hoppet i fallskjerm.
24. Skutt med luftgevær. (Jeg har skutt med vanlig gevær også. Og pil og bue. Og pisol. Og maskingevær. Og diverse andre skytevåpen.)
25. Vært på homsebar.
26. Melket en ekte ku. (Falske kuer trenger ikke melkes)
27. Skaffet deg et kredittkort.
28. Hatt sex i et fly. (Faktisk, ja, men altså ikke på dassen.)
29. Svømt med delfiner.
30. Vært i slåsskamp for å forsvare noen.
31. Vunnet penger.
32. Hoppet i strikk.
33. Dyrket og spist egne grønnsaker eller urter.
34. Skiftet bleier på en baby.
35. Blitt full på champagne.
36. Hatt matkrig.
37. Invitert en vilt fremmed med på date.
38. Kopiert rumpa di på en kopimaskin.
39. Bedt om unnskyldning- og ment det.
40. Scoret mål.
41. Følt deg 100% lykkelig. (100%? Hvordan kan en vite at en er 100% lykkelig og ikke bare 97% lykkelig? Hva er forskjellen?)
42. Skaffet deg en tatovering.
43. Kjørt motorsykkel.
44. Stjålet et gateskilt. (Aldri i verden om jeg innrømmer denslags! Det er jo straffbart her borte.)
45. Gått måneskinnstur på stranden. (Sikkert også straffbart her borte, men jeg gjorde det uansett. Og jeg angrer ikke i det hele tatt!)
46. Hatt kjærlighetssorg i over en uke.
47. Holdt sengen i en hel dag uten å være syk.
48. Brukket et ben i kroppen.
49. Kysset i regnet.
50. Blitt dumpet over telefonen.
51. Lakkert en bil.
52. Blitt avbildet i en avis.
53. Vært med i en film.
54. Gått uinvitert på fest.
55. Hatt sex på jobben.
56. Bakt kake fra bunnen av.
57. Ligget i narkose.
58. Fått blomster helt uten grunn.
59. Onanert på offentlig sted.
60. Strikket en sokk.
61. Opptrådt på en scene.
62. Spist blekksprut.
63. Hatt sex med noen fra et annet land. (Jeg var tilogmed gift med noen fra et annet land)
64. Kjøpt egen leilighet/eget hus.
65. Danset naken hjemme i stua.
66. Sett Kongen i det virkelige liv.
67. Vært jordbærplukker.
68. Sydd noen sting på kroppen.
69. Knust noens hjerte.
70. Fått sparken fra jobben.

Øvelse gjør mester...

2006-05-16T16:14:00.000-05:00

Tror nok jeg må øve litt til...

Dette faller ikke på døve ører!

2006-05-16T13:56:00.000-05:00

Gode nyheter for dem av oss som sliter med hørselen: Rødvin kan redde oss!

Etter å ha lest artikkelen sitter jeg riktignok igjen med inntrykket av at rødvin egentlig bare beskytter mot hørselskader og ikke forbedrer allerede dårlig hørsel, men det får bare være. Når det gjelder helsen min kan jeg da ikke ta noen risiko!

Media igjen...

2006-05-03T14:38:00.000-05:00

Hva skulle vi gjort uten dem?

Aftenposten forteller oss at de fleste amerikanerne kan ikke finne Irak. Det er kanskje ikke overraskende, men det forklarer vel hvorfor de ikke greier å vinne den krigen der nede, da?

Og for dem som synes at å banne i kjerka er for amatører og vil prøve seg på noe mer avansert, her er en ide: Fyllekjør i Mekka! Bare å finne sprit der nede er vel mer utfordrende enn å holde bilen på en Vestlandsvei med 0.2 i promille og vindkast på 60 knop?

Aftenposten bringer også gode nyheter for dem som har det altfor travelt men likevel vil dra på en spennende ferietur: Kjøp en virtuell feriereise! Ettersom de fleste feriesteder er noe uvirkelige uansett er nok dette en fin måte å oppleve dem på.

Krise? Ikke her i gården!

2006-04-29T11:18:00.000-05:00

Det er litt morsomt å lese hvordan norske media fremstiller den nyeste "bensinkrisen" i USA. De får faktisk amerikanerne til å virke mer patetiske enn de er. Nå skal jeg ikke engang foreslå at det er noen mangel på patetiske idioter her borte; det ville vært helt feil! Men at folk går mann av huse og selger TVen for å kjøpe bensin blir jo litt drøyt.

Jeg vil heller ikke påstå at det ikke er vanskelig for mange fattige her borte når bensinprisene dobles på et år. Mange har ikke råd til å kjøpe noe annet enn en gammel bil, og det betyr stort sett en som er dyr i drift. Hvis en i tillegg må kjøre langt for å komme seg på jobb, og timelønnen ikke betaler for så mye som to gallon bensin, da er det klart at det blir smalhans.

Men de mest høyrøstede syterne har ikke noe virkelig problem. Folk som kjøper en diger bensinsluker til $50,000 har også råd til å fylle opp tanken, selv om det kan koste dem bortimot $100 hver gang. De syter bare fordi de er vant til billig bensin og mener de har rett til billig bensin, og fordi alle mennesker trenger noe å syte om. Sånn virker det iallefall. Hvis de påstår at de kommer til å bli nødt til å selge ungene for å få råd til bensin overdriver de stort. Eller de prøver å skremme ungene.

Selv flirer jeg bare når jeg hører denne sytingen. Full tank koster meg omtrent $25, og det holder gjerne hele uka. De andre prisøkningene jeg har hørt om har jeg ikke sett noe til. Andre jeg kjenner er mer og mindre i samme situasjon. Enkelte har nok biler som er dyrere i drift enn min, men de behøver jo ikke kjøre så mye, og de innser at bensinen her fremdeles er ganske rimelig.

Jeg må kanskje innrømme at folk jeg kjenner er litt bedre utdannet enn folk flest, og har derfor gjerne et mer nyansert syn på ting i tillegg til inntekt en kan leve av. Dessuten har iallefall dem jeg kjenner fra jobben en annen tanke i bakhodet; økte bensinpriser gjør tog mer attraktiv transporasjon. Det betyr mer å gjøre og en lys framtid for alle i tog-relaterte industrier. Aldri så ille at det ikke er bra for noen, og så lenge "noen" er oss flirer vi hele veien til banken!

The secrets that we keep

2006-04-23T10:15:00.000-05:00

En ting er sikkert: Hvis jeg må være i nærheten av slektningene, har jeg på meg langermete skjorter. Hele tiden. Selv om det er midt på heiteste sommeren. Slektningene er nemlig litt smale i tankegangen og de takler ikke synet av tattoveringene mine særlig bra, så jeg holder dem heller skjult.

Kanskje er dette litt tåpelig av meg, men jeg er lei av hysteriske utbrudd om at jeg kommer til å angre, så slekta er øverst på listen av mennesker som ikke har lov til å se på tattoveringene mine.

Jeg er ikke den eneste som skjuler ting for slekta. En kamerat minnet meg på det forrige helg. Foreldrene hans skulle komme på besøk, og før han kjørte ut til flyplassen for å hente dem samlet han opp sigarettpakker og lightere og gjemte dem i skrivebordsskuffen. "Foreldrene mine vet ikke at jeg røyker." forklarte han. Det hørtes latterlig ut; han er omtrent 40 år gammel og har røyket i årevis. Men Mamma og Pappa skal altså ikke vite det...

Det finnes kanskje folk som skjuler mer alvorlige ting. Som en fyr jeg arbeidet sammen med en gang, som ikke ville fortelle kona at han hadde kreft. Livet hans sto ikke i fare, enda, men han trengte en alvorlig operasjon og legene betraktet strålebehandling en mulighet. Men "den lille kvinnen" kunne jo ikke forstå noe slikt, så hvorfor fortelle henne det?

En kvinne jeg kjente var omtrent 6 måneder gravid da søsteren hennes giftet seg. Hun ville helst ikke dra til bryllupet, for familien hennes visste ikke at hun var gravid og det var ikke mulig å skjule det på det stadiet. Foreldrene hennes ville at hun skulle flytte tilbake til hjembyen i Vermont istedet for å bo i Seattle, og hun visste at maset kom til å bli mye verre når hun hadde barn. Jeg fikk inntrykk av at foreldrene var av den kontrollerende sorten, så jeg kan forstå at hun ville holde en viss avstand fra dem, men å skjule et barnebarn fra dem? Ville det ikke være enklere å si fra om at hun ville helst leve sitt eget liv i Seattle?

Engang kjente jeg opptil flere unge mennesker som hadde vervet seg i militæret uten å fortelle foreldrene. Det er visst ikke uvanlig, forsår jeg. I de fleste tilfellene har ungene mer eller mindre blitt hivd ut av barndomshjemmet da de fylte 18 eller ble ferdig med high school og ser få andre muligheter. Med andre ord dreier det seg ikke akkurat om særlig velfungerende hjem.
Jeg studerte tilogmed sammen med en fyr som ikke ville fortelle foreldrene sine at han gikk på universitetet. De syntes det var å sløse bort tid og penger, og at han heller burde ta seg en jobb. De var visst ikke særlig oppdaterte, de foreldrene!

Det var kanskje derfor jeg syntes det var litt rart at min kjederøykende kamerat ikke vil at foreldrene skal oppdage uvanen hans. Familien hans virker nemlig ganske velfungerende. Foreldrene er godt opp i årene, men de virker godt opplyste og alt annet enn trangsynte. De later til å ha et godt forhold til begge sønnene, som tilsynelatende ikke har noe imot at foreldrene kommer på besøk og blir i ukesvis. Det er nesten rørende å se en familie der alle går så godt overens.
Men det er kanskje ikke så rart at kameraten tier om røykingen likevel; Pappa er nemlig pensjonert lege. Jeg forstår han var lungespesialist...

Veldig interessant!

2006-04-12T15:00:00.000-05:00

Fem tilfeldige og helt sikkert meningsløse fakta om Marina:

1: Alle regnjakkene mine (jeg har 3) er orange.
2: Lyder fra flyplasser eller skytebaner plager meg ikke. Men lyden av mobiltelefoner går på nervene mine selv om det er min egen og jeg gjerne vil snakke med personen som ringer.
3: Jeg lyver om alderen min fordi ingen vil tro meg når jeg sier sannheten.
4: Da jeg var liten ville jeg bli sivilingeniør.
5: Jeg har en gummirotte på en av dataskjermene på jobben. Det vil si, mesteparten av tiden. Iblant er den ute på "oppdrag". Hemmelige oppdrag, selvsagt.

This completely useless information brought to you at the request of Delirium!

Lett å løse!

2006-04-11T17:08:00.000-05:00

Jeg vil si at løsningen på denne kvinnens problem er riktig enkelt: Selg slabbedasken! På ebay, selvsagt. Hun kan kanskje få noen pund for ham, om han ikke ser for ille ut.

Tittelen har det

2006-04-05T09:31:00.000-05:00

Ikke at jeg helt vet hva overskriften virkelig betyr, men tittel er altså viktig. En er mye mer viktig hvis en er "Chief Executive Officer" enn om en bare er "Chief". Og det er bedre å være rengjøringsassistent enn vaskekone. "Rengjøringsassistent" er et lengre ord, akkurat som "Chief Executive Officer" er lengre enn "Chief". Det er nemlig bra å ha lang tittel, og hvis den er på engelsk og kan forkortes er det enda bedre.

En av tremenningene mine er gift med en kvinne som pleide å være rengjøringsassistent på den lokale skolen. Ettersom det ikke er mange jobber i den lille bygda i Indre Enfold der de bor, var hun ganske fornøyd med det til en slektning med finere utdannelse og bosted et eller annet sted vest for Akerselva ble forfremmet til manager med et eller annet u-uttalelig foran. Så dama sørget for at hun ble forfremmet også. Til Floor Beautification Manager. Lønnsøkning førte det også til. Dama hun jobber sammen med er mer den tekniske sorten, så hun er nå Dust Removal Technician. Ved neste forfremmelse blir hun vel Dust Removal Manager, går jeg ut fra. Dama til tremenningen min skal da få en enda finere tittel, som kan forkortes.

Så lenge skolen fortsatt blir ren spiller det vel egentlig ingen rolle for noen andre?

Grunnen til at jeg plutselig er blitt så opptatt av titler var at noen dager siden ble jeg spurt hva som var tittelen til en av sjefene i firmaet der jeg jobber. Jeg måtte bare si riktig bråkjekt at "I'll get back to you with that!", som er en fin måte å si "Jeg har ikke peiling".

Jeg er nemlig helt idiot når det gjelder titler. Jeg er tilogmed litt usikker på tittelen på favorittboken min! Faktisk har jeg ikke engang en favorittbok...
Men det har selvsagt lite med yrkestitler å gjøre. Jeg vet da iallefall hva yrkestittelen min er. Riktignok var jeg litt usikker på det og til firmaet utstyrte meg med noen kjekke visittkort som tilogmed minner meg om hva telefonnummeret mitt er! Der står det at jeg er "Software Engineer". Ifølge Aftenposten er det bra å være ingeniør, så det er vel utmerket.

Problemet er at det er mangel på ingeniører fordi ingen vil være/bli ingeniører. Ingen vet vel bedre hvorfor enn oss som som allerede er. Ingen setter pris på ingeniører, vi må jobbe lange dager for dårlig lønn i såkalte åpne kontorlandskaper istedetfor et fint kontor på hjørnet, vi blir forbigått når alt fra frynsegoder til bonuser deles ut, og når vi har arbeidet og slitt i årevis og et prosjekt er ferdig, klapper sjefene hverandre på skulderen og snakker om for en utmerket jobb de har utført. Så drar de til Las Vegas på heisatur for å feire.

Ingeniørene har i mellomtiden begynt å jobbe på neste prosjekt...
Så det er vel klart at den tittelen må jeg bli kvitt hvis jeg skal komme meg noe sted her i verden. Aftenposten er behjelpelig der og. De forteller nemlig til stadighet at det er designer alle vil bli. Designer må vel derfor være en fin tittel?

Og jeg er dritheldig der. I beskrivelsen av jobben min står det nemlig at den består av "to design software...". Så design er altså hva jeg gjør! Da er det vel greitt at jeg forandrer tittelen min fra "Software Engineer" og kvitter meg med assosiasjonene til noe ingen liker, til "Software designer", som høres utrolig mye kulere ut, og gjør det klart at jeg er utrolig kul og "up to date" til tross for at jeg tok matematikk både på videregående og universitetet.

Nå gjenstår bare å få firmaet til å trykke nye kort, og så trenger jeg så absolutt en flatskjerm...

Aha!

2006-04-03T16:15:00.000-05:00

Men la oss ikke ta dette som bevis på at svenskene virkelig er dumme, OK?

Kjerringa mot strømmen

2006-03-27T16:28:00.000-06:00

Jeg fant denne hos Saccarina, og kunne ikke motstå fristelsen. En kjerringtest er nettopp hva vi trenger for å bryte opp kjedsommeligheten alle personlighetstestene og kjærlighetstestene produserer!

**************

Du bruker mer penger i uka enn i helgene
Ja, men det er firmaets penger så det teller ikke.

Du har duk og blomsterpotte på TV-en
Uh... Hvilken TV???

Du rydder jevnlig i dypfryseren
Eh... Har ikke dypfryser...

Du hører på Nitimen
Nei, jeg har ikke stor nok antenne for det.

Du synes det kunne vært gøy å prøve "en sånn hurtigvin"
Mener de vinene som står ved kassa så det er lett å ta en med når en sjekker ut? Det hender jo jeg tar med en flaske eller to...

Du vet hva du skal ha til middag på søndag allerede på onsdag
Jeg vet ikke hva jeg skal ha til middag på onsdag på onsdag. Ikke forvent så mye langsiktig planlegging av meg!

Du synes fersk gjær er bedre enn tørr gjær
Tja, det er vel egentlig det, men hva skal jeg med gjær, da? Jeg har ikke plass til apparat i leiligheten min.

Du synes middag kl 19.00 er sent
Nei. Middag klokka 23:45 er sent. Middag klokka 01:17 er tidlig.

Du har fem kasser med julepynt
Nei.

Du kjøper julepynt på salg i januar
Nei. Det ville gått utover skobudsjettet mitt.

Du snakker heller med kvinner på fest
Kommer an på hvem som er der!

Du blir lykkelig over en ny kjele
Nei. Jeg trenger ingen nye kjeler. Som jeg nevnte ovenfor er det ikke plass til apparat i leiligheten min.

Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester.
Nei. Mye enklere å bare varme dem opp. Eller hive dem ut.

Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer.
Nei. Jeg er ikke helt vegetarianer, men det får da være måte på!

Du spiser alltid rekecocktail til forrett.
Nei. Jeg tar bare en cocktail, jeg.

Du synes det er festlig med fiskekabaret.
Med hvaffornoe???

Du begynner å bruke de broderte dukene som du har fått av svigermor.
Haha! Ingen svigermor; ingen broderte duker! Livet er storartet!

Du har ferdiglagede middager med på påskeferie.
Påskeferie? Hva er det? Dessuten foretrekker jeg å lage middag selv istedet for å kjøpe ferdigmat.

Du synes dronning Sonja har mange artige hatter.
Mulig det. I såfall er det helt utenfor min radar.

Du går med lysebrune nylonstrømper til skjørt.
Nei. Ikke tale om.

Du har tellekant på trusene.
Hva er det for noe?

Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe.
Nei. Jeg handler ikke denslags.

Du sjekker kølappen på polet hver gang det plinger.
Akkurat som om jeg bryr meg med kølapp på polet...

Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram på jobben.
Nei. Jeg tar bilde av min praktfulle balkongkasse og viser den fram på bloggen min.

Du synes det er for sent å gå på nier'n på kino.
Nei. For tidlig. Skrikerungene slipper inn helt til ti.

Du får såpe i julegave.
Nei. *skuffelse*

Du plukker bort støv og hår fra andres klær uten baktanker.
Nei. Verken med eller uten. Folk kan plukke sine egne hår.

Du bruker samme tepose to ganger.
Nei.

Du har med pute når du skal kjøre langt i bil.
Nei. Helst tar jeg bare med bilen og ipoden.

Du melder deg inn i bokklubben bare for å få kaffeserviset.
Nei. Jeg melder meg ikke inn i klubber. De prakker altfor mye dill på medlemmene sine.

Du har våtservietter i bilen.
Nei. Jeg gjør ikke denslags i baksetet mere.

Du soler deg i vanlig BH.
Dobbelt nei. Jeg soler meg ikke, og jeg har ikke BH.

Du danser swing til all slags musikk.
Nei. Og atter nei.
Hva er swing, forresten?

Du svømmer som en hund for ikke å bli våt i håret.
Nei. Jeg svømmer som en katt. Eller som en fisk. Kommer an på vannkvaliteten.

Du kjøper "gode" sko.
Tja, Dr. Martens er da god kvalitet?

Du har paraply i håndvesken.
Jeg har verken paraply eller håndveske.

Du tar selv initiativ til slektsstevne.
Faen heller! Ikke med mine slektninger!

Du tar vare på tomme rømmebokser og syltetøyglass.
Nei. Jeg trenger dem ikke for jeg spiser verken rømme eller syltetøy.

Du bruker sukkerbit til kaffen.
Fyttikatta! Å putte ting i kaffen er helligbrøde!

Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer når du inviterer til kaffeselskap.
Hah! Jukser nok litt jeg, og inviterer aldri til kaffeselskap.

**************

Så er jeg en overkvalifisert kjerring, eller hva?

Sikle... Sikle...

2006-03-14T10:43:00.000-06:00

Jeg har lenge trodd at en 60GB harddisk er stor nok for meg. Etter at jeg skaffet meg en datamaskin som er rask nok til behandle video effektivt oppdaget jeg at dette slett ikke er tilfelle. Så nå ønsker jeg meg den største harddisken det er plass til i en bærbar datamaskin.
Jaja, er man en nerd så er man en nerd. Men åffer må det koste så forbaska mye?

Til forsvar for sokkers rett til anonymitet...

2006-03-10T13:44:00.000-06:00

Enkelte ting er uunngåelige. Iallefall er død og skatter uunngåelige. Og at sokker forsvinner på mystisk vis når vi trenger dem mest. Sånn er det bare, og vi må pent finne oss i det. Straffen for å bryte naturlovene er ikke hyggelig.

Men nå mener ellers ganske intelligente mennesker at det behøver ikke være sånn. En RFID tag i sokkene våre kan hjelpe oss å finne dem, uansett hvor de befinner seg, og er derfor nyttige ting. Jeg tror de tar feil.

Ikke at RFID tagger ikke er nyttige ting for mange formål, men jeg tror ikke det er så god en ide å ha dem i sokkene. Hvis elektroniske dingser kan oppspore sokkene mine der de gjemmer seg under sengen eller mellom t-skjortene i skuffen under sokkeskuffen, da kan andre oppspore dem når de driver med mer akseptable sokke-gjøremål, som å vandre rundt klemt inn mellom føttene og skoene mine. Og hvis noen kan finne ut hvor sokkene mine befinner seg, da kan de også finne ut hvor jeg befinner meg. Det er selvsagt det jeg ser et problem med.

Misforstå meg rett. Det er ikke at jeg driver med ulovlige og lyssky aktiviteter, akkurat. Livet mitt er så dødskjedelig at hvis noen holder øye med meg trenger de sikkert bøttevis med kaffe for å holde seg våkne. Jeg trenger iblant store mengder kaffe for å holde meg våken. Det mest spennende jeg har gjort på månedsvis var å fikse et programvareproblem som har plaget et av prosjektene våre i lang tid.
Gjesp!

Jeg foretrekker bare å være kjedelig i fred og ro. Hvis jeg vil vil jogge i skogen istedet for i parken, er det ikke noe andre behøver å vite om. Hvis jeg sitter i timesvis i en café i Iowa City er det helt og holdent mitt problem. Hvis jeg stikker innom Best Buy i dag, behøver de ikke vite hva jeg har i lommene når jeg går inn i butikken. Og de behøver slett ikke vite hvor jeg kjøpte sokkene mine eller hvor lenge siden jeg kjøpte dem.

Det er nemlig en av tingene RFID tagger mest sannsynlig kommer til å blir brukt til; å raskt finne ut av folks handlevaner, sånn at vi kan geleides til den delen av butikken der det regnes med at vi kommer til å bruke mest penger, og sånn at reklame kan tilpasses dem som ser den. Ideen er å få mest mulig penger ut av oss, og å få oss ut av butikkene så fort som mulig.

Vrang som jeg er, liker jeg ikke den ideen i det hele tatt. Iblant liker jeg nemlig å ta en titt på ting jeg vanligvis ikke kjøper. Eller jeg vil helst se på alle kameraene før jeg kjøper, og helst kommer jeg tilbake både tre og flere ganger før jeg bestemmer meg. Jeg vil slett ikke pådyttes et bestemt kamera fordi en eller annen markedsføringsekspert har bestemt at det er akkurat den modellen kvinner som også eier en iPod, tykke ullsokker og Victorinox ryggsekk skal ha. Jeg er visst en avviker; målrettet reklame som sendes til meg er alltid for produkter jeg ikke har den minste interesse i.

Og hvis ullsokkene mine heller vil ligge under senga og holde hybelkaninene med selskap enn å holde seg i sokkeskuffen min, så er det helt greitt. Jeg kan finne dem der. CIA, derimot, ville nok fått problemer.

Music to my ears?

2006-03-03T21:32:00.000-06:00

Jeg har sett en god del om hva folks ipoder og winamper og denslags lytter til i det siste. Min er fremdeles Kraftwerk fan, noe som egentlig ikke er så overraskende hvis en tenker seg om. En elektronisk dings som liker elektronisk musikk er vel bare naturlig?

Men i det siste har den begynt å bekymre meg litt. Neida, den har ikke utviklet batteriproblemer eller fått vanskeligheter med å kommunisere med datamaskinen min.
Den har begynt å høre på reggae.

Det hele begynte ganske uskyldig med at jeg gav den en Alpha Blondy CD. Etter en ukes tid virket det riktignok som om den spilte Alpha Blondy litt vel ofte, men som sagt, det var en ny CD så det var vel ikke rart den ville høre på den.

Så stakk jeg innom Record Collector i Iowa City, og kanskje inspirert av hva jeg og ipoden hadde hørt på i det siste, eller kanskje bare fordi en reggae fan nylig hadde hatt et større enn vanlig behov for penger, gikk jeg ut med flere reggae CDer. Bob Marley & The Wailers, UB40, en samling med for meg relativt ukjente artister som synger på fransk, og Natacha Atlas, som selvsagt ikke har mye med reggae å gjøre.

Etter noen dager begynner ipoden å spille mer og mer reggae. Kanskje ikke så rart, ettersom den nå har litt mer å velge fra. Etter noen uker begynner jeg å lure på hva som foregår. Har dingsen begynt å bli politisk bevisst? Er dette en protest mot et eller annet? I så fall, hva har en ipod å protestere mot?

Kanksje er det bare meg som overreagerer. Det kan je hende den bare liker musikken, og så langt har jeg ikke sett noen tegn til tvilsomme spirer i blomsterpottene mine.

Praktiske råd for hverdagen

2006-03-01T21:07:00.000-06:00

For alle dem som spiser frokost i bilen: Det finnes mye annet enn sørpete frokostblandinger som kan inntas før lunsj!

Noen forslag: Rosinboller, epler, brød med ost (litt smør vil hjelpe til med å holde osten på plass), pølse i lompe, wienerbrød, bananer, småkaker, julekaker, vårruller, potetskruer, hardkokte egg (husk å fjern skallet på forhånd), sjokolade, lefse, pommes frites, kald pizza (varm pizza drypper), gulerøtter, eggruller, smågodt, oliven, riskaker, saltstenger, potetchips, kokosboller, og peanøtter uten skall.

Eller hva som helst som ikke krever bruk av bestikk og ikke drypper. Hvis en spiser frokost på trikken kan det være lurt å unngå ting med sterk lukt også.

Ikke spør hva som plutselig får meg til å føle en sterk trang til å dele ut slike råd!

Safety First

2006-02-26T21:55:00.000-06:00

Safety First
Originally uploaded by SuperMarina.

Måtte bare forsikre meg om at dette fremdeles virker!

Dette er altså et av lokomotivene jeg jobber på for øyeblikket. Ikke at jeg gjør så veldig mye som har med lokomotiver å gjøre akkurat, men programvaren jeg designer brukes altså på en "boks" som innstalleres i lokomotivet.

Hele innstallasjonen befinner seg helt foran på disse lokomotivene, i samme rom som dassen, faktisk. Det er det eneste stedet det var plass. Det tillater oss også å si at hele greia gikk i dass uten noen grunn til bekymring.

Hrrmmpf!

2006-02-22T11:09:00.000-06:00

Som jeg sa da jeg ble avbrutt av noen uforskammede elektroner ute på fylla...

Hmmmm.....

Faktisk kan jeg ikke huske hva det var jeg prøvde å si, men det var sikkert veldig viktig. Uheldigvis har jeg det altfor travelt til å rette på dette akkurat nå, men jeg kommer tilbake når jeg får innstallert mer minne.